Den skulpturelle kvinnekroppen

Den nakne, hårløse kvinnekroppen går igjen i flere motiver hos billedkunstneren Anne Katrine Dolven.

KUNSTNEREN

Anne Katrine – AK Dolven er en av Norges mest profilerte samtidskunstnere og jobber flermedialt med film, foto, installasjon og maleri. Det er ideen som er det viktigste, ikke om hun uttrykker seg via fotografi, lyd eller maleri. Dolven bor og jobber i Lofoten og London, og har verden som arbeidsfelt.

Det var ingen selvfølge at hun skulle gå den kreative veien. Kunstneryrket var ikke noe å satse på, mente foreldrene. Derfor begynte hun på ergoterapi-studiet. «— Det var en ulykkelig tid. I den grad jeg har vært deprimert, må det ha vært da. Det eneste ergoterapeut-utdannelsen ga meg, var et stort studielån», uttalte hun til Bergens Tidende, da hun i 2004 var festspillutstiller i Bergen. Da hun 29 år gammel mistet sin bror, bestemte hun seg for å satse på det som virkelig betydde noe; kunsten.

EPOKEN

Dolven begynte ikke som utøvende kunstner før hun var 35 år, men har til gjengjeld markert seg tydelig de siste 25 årene. Hun har sin kunstutdannelse fra Ecole des Beaux Arts i Aix-en-Provence, Ecole National Supérieur des Beaux Arts i Paris og Statens Kunstakademi (1982–86) i Oslo.

Etter studier, jobbet hun ni år i Berlin, før hun flyttet til London. Hun er opptatt av bevegelse og tid, og mener man som kunstner risikerer å bli fastgrodd hvis man ikke flytter på seg.

Dolven er nå professor ved Kunstakademiet/Kunsthøgskolen (KHiO), og har satt flere tydelige spor etter seg, ikke minst som initiativtager til kunstprosjektet "Skulpturlandskap Nordland". Like kjent er hun for kunstprosjektet «Jeg fant, jeg fant – alt er ikke som du tror det er, ser du» i Bodø.

HISTORIEN BAK BILDET

Den nakne, hårløse kvinnekroppen går igjen i flere motiver hos AK Dolven. Her ser vi den ene sittende kvinnen på en stein, skuende ut mot havet. I andre Dolven-verk sitter 3 og 4 hårløse kvinner i samme positur og ser mot midtnattsolen og havet. Kvinnen er ikke bare uten hår, men også uten synlige lemmer. Og som kunsthistoriker Cecilie Malm Brundtland påpeker i boken Norske kunstfotografier 1970-2007 , så bidrar det at vi hverken ser armer eller ben, til å omskape kvinnekroppen nærmest til en skulptur. Den vakre naturen og den lemmeløse skikkelsen er en krevende kombinasjon å betrakte. Men det tvetydige budskapet er typisk AK Dolven. Vakkert og krevende.

• Kunstinteressert ? Flere artikler i spalten Kunsverket finner du her: