Kultur

Hinsides oss og dem

Utstillingen Visions of a Nation viser oss nasjoners særpreg dekker over et globalt fellesskap.

I Rumeneren Nicu Ilfoveanus fotografier er menneskene viktigst, ikke de nasjonale monumentene. Fotogalleriet

  • Kunstanmelder
  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

**Bull.Miletic, Nicu Ilfoveanu, Kristina Norman: Visions of a Nation 24. november–11. januar

Fotogalleriet, Oslo**

Mennesker har alltid skilt mellom «oss» og «dem». Det er kvaliteter ved oss de andre ikke har, har man tenkt, og dermed har det oppstått alskens splid og rivalisering opp gjennom historien. Nasjonalstaten er et historisk høydepunkt i vi/dem-tenkningen.

Den ble dyrket frem på 1800-tallet, gjennom kunstneriske og politiske fremstillinger av hva som var nasjonens særpreg og dermed hva «de andre», implisitt, var en trussel mot.

Visions of a nation på Fotogalleriet i Oslo gir noen kritiske perspektiver på nasjonalstaten som maktredskap og historisk konstruksjon.

Hverdag og monument

Rumeneren Nicu Ilfoveanus fotografier er det mest distinkte tankeredskapet i så måte.

Vi ser individer i hverdagslige situasjoner, med minnesmerker eller monumenter i billedrammen. Men disse maktsymbolene, som øvrigheten dekorer offentlige rom med, forblir i bakgrunnen og frem trer detaljer: en spaserende mann geleides av en geit, en kone vanner blomsterbedet.

Personene vi ser er ikke typisk rumenske, men holder på med de samme trivielle gjøremål og aktiviteter mennesker gjør over hele kloden.

Avstanden mellom idealbilde og hverdagsliv åpner en prosess hvor pompøse rekvisitter i de nasjonale strategers tjeneste tæres opp fra innsiden gjennom detaljer som ikke bidrar til fortellingene om nasjonens egenart, men gjør oss oppmerksom på fellesskapet mellom mennesker på tvers av landegrensene.

Det ligger en beskjeden, men potent, humanisme i disse bildene.

Ritualer og makt

Kristina Normanns videoverk viser militære prosesjoner, kransnedleggelser og bevingede ord fra presidenten i Transnistria.

Dette er et land som tilhører Moldova, men opptrer som selvstendig stat. Verdt å legge merke til er at 97 % av landets befolkning i 2006 stemte for å forenes med Russland.

Vi har å gjøre med et land hvis identitet er truet, noe som ofte fører til symboltunge seremonier, som her. Presidentens retorikk er hul, og hviler på fremvisning av makt og idealiserte heltedåder.

Når en nasjons selvbilde trues, viser Normann oss, rasler makthaverne lett med sabelen – og fortellingene om landets egenartet blir sterke og forenklede.

Konstruerte synsvinkler

Vi må gjerne dyrke nasjonale fortellinger, men vi bør samtidig være oppmerksom på at disse ofte er langt fra å være så særegne og naturlige som vi liker å tro. Bull.Miletic antyder et slikt dobbeltblikk i sin 360 graders fotogjengivelse av utsikten fra Tryvannstårnet.

Her kommer utstillingsarkitekturen til sin rett: verkene er plassert på ubehandlede trerammer og alle fremvisningsapparatene er ikke dekket til, men fullt synlige. Det vi ser er del av en scenografi og en fortelling som er langt fra naturlig.

Plassert i midten av verket omsluttes vi av et idyllisk, norsk, landskap, men vi minnes også på at utsynet er konstruert. Bull.Miletic blir likevel vage, og dermed det svakeste ledd på utstillingen.

Farlige holdninger

«Vi trenger et oss mot dem», skriver Christian Tybring–Gjedde i sin ferske bok Mens orkesteret fortsetter å spille.

Dette er farlige holdninger: å tviholde på egne verdier, og lukke øynene for andres perspektiv, gjør en lett blind for fellesskapet mellom mennesker på tvers av landegrenser, som Lifoveanu viser oss. Veien er heller ikke lang til den krampaktige fastholdelsen av oss mot dem som Normann forteller om.

Om vi grubler i forlengelsen av Visions of a Nation burde vi kanskje tenke lenger enn nasjonens grenser og sikre en sterkere global identitet, som Immanuel Kant foreslår i Den evige fred (1795)?

Italieneren Giorgio Agamben har, inspirert av Kant, foreslått at det er beskyttelsen av de svakeste en verdensorden bør bygge på, uavhengig av nasjonalitet. For er det ikke tanker som forener alle mennesker vi bør strekke oss etter, og ikke bare dem som trekker opp grenser og dyrker myter om oss og dem?

Å svare på dét går utover denne anmeldelsens grenser, men Visions of a Nation er ihvertfall et fint sted å begynne praten om dette brennaktuelle temaet.

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Olive Kitteridge: Skuespill blir ikke bedre enn dette

  2. KULTUR

    Familiedramaet i en helt ny drakt

  3. KULTUR

    Her forberedte de Tungtvannsaksjonen

  4. KULTUR

    Gnistrende skuespillerprestasjoner i «Bloodline»

  5. KULTUR

    Fire danske vinnere og én som burde ha vunnet

  6. KULTUR

    Marvel's Daredevil byr på en superhelt som kan underholde både nerder og nybegynnere.