Kultur

Nostalgi er ikke hva det en gang var

Er du opptatt av at barna dine skal få gode kulturopplevelser?

Pippi var kanskje mer aktuell i en tid da barn skulle være stille og snille og pene og pyntelige. Men hun er fortsatt populær, først og fremst takket være nostalgiske småbarnsforeldre. Her spilt av Katrine Dale på Den Nationale Scene i Bergen. Foto: Marit Hommedal, Scanpix

  • Joacim Lund
    Joacim Lund
    kommentator

Klart det. Det er derfor du leser Knerten for dem. Og Pippi. Kjøper Mummitrollet-filmene på DVD. Lytter til sanger om Bakvendtland og den vesle negergutten Hoa på Spotify. Tar dem med på Putti Plutti Pott i Spektrum, hører på Karius og Baktus i bilen på vei til Kardemomme by.

Det skal ikke stå på pengene. Vi investerer mye i kulturopplevelser for barna våre. De samme opplevelsene vi selv fikk som barn. Opplevelser som har lite eller ingenting med barnas virkelighet og tiden de lever i å gjøre.

Foreldrene er bremseklossen

Når mer enn 90 prosent av solgte billetter til barnefilmer er til filmer som ikke er basert på originale figurer, sier det litt om hvor dårlige kår det er for nyskapning på dette feltet.

Hvem kan vi legge skylden på? Myndighetene? Nei. Filmbransjen?

Tja. I beste fall delvis. De lager det folk vil ha. Mediene? Ja, litt. Mediene bruker liten plass på kritisk omtale av barnekultur. Når vi småbarnsforeldre ikke har noe å navigere etter, er det tryggest å velge noe kjent og kjært.

For det er faktisk vi som er den store bremseklossen. Foreldrene.

Bakoverskuende

Foreldrenes fokus på egne barndomsminner gjør kulturopplevelsene lite relevante for barna deres, mener Aftenpostens kommentator Joacim Lund.

Nostalgi er ikke unikt for barnefilm. Musikkbransjen lider av det samme. Barneteater også (spør Egner-familien om modernisering av stykkene). For ikke å snakke om barnelitteraturen. Støtteordningene er gode, det lanseres mange gode titler, men med noen få unntak selger de dårlig.De gamle greiene blir markedsført og vist frem. Det er det vi foreldre vil ha, og det er vi som sitter på pengene. Interessen for nye barnebøker er større i bibliotekene. Der kan barna velge selv, med hjelp fra bibliotekarer som holder seg oppdatert om hva som rører seg på feltet.

Men hva så? Gjør det noe om barna blir kjent med klassikerne?

Litt mer nytt

Det er som regel en grunn til at klassikere er klassikere. De er skrevet av dyktige historiefortellere. Astrid Lindgrens bøker er solgt i 100 millioner eksemplarer fordelt på 100 ulike land. Disse historiene har fortsatt stor appell til barn, snart 70 år etter at den første Pippi-boken kom ut, til tross for at den største moderniseringen har vært at Pippis far for noen år siden fikk stillingsbeskrivelsen endret fra negerkonge til sydhavskonge.

Les også

- Skriv noe nytt for barn!

Egner holder. Vestly holder. Prøysen holder. Problemet er ikke at barna blir kjent med klassikerne – det er at de utelukkende eksponeres for klassikerne. I tillegg trenger de noe som oppleves som oppdatert og relevant.Er du virkelig opptatt av å gi barna dine kulturopplevelser, bør du gå en runde med deg selv. Du er voksen nå. Det er ikke deg det handler om lenger, vet du.

Relevante artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Jan Vardøen vil vise barnefilm søndag formiddag, men loven stopper ham

  2. KULTUR
    Publisert:

    En frisk og morsom film som setter full fart i barnas fantasi

  3. FORELDRELIV
    Publisert:

    Ser barna på disse filmene? Da bør du stoppe dem med en gang, mener ekspert.

  4. KULTUR
    Publisert:

    I «Den magiske juleesken» får du ekte julestemning

  5. KULTUR
    Publisert:

    Den aller siste Karsten og Petra-filmen: «Barnefilmskatten vi har ventet på»

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    Da datteren fikk kreft, inviterte Ida Simonsen (56) hele Norge inn. Nå advarer helsepersonell mot å dele bilder av syke barn i sosiale medier.