Kultur

- Styggeste jeg har lest

Gaarders sterke angrep på Israel i gårsdagens Aftenposten engasjerer norske forfattere og kulturpersonligheter.

  • Forf>
  • <forf>annette Orre <

Gaarder gikk til frontalangrep på staten Israel. Han mener Israel "har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen", og at man ikke bør anerkjenne staten Israel. I et intervju samme dag presiserer at han ikke er mot Israel som sådan.

"Mein Kampf".

— Det er det styggeste jeg har lest siden "Mein Kampf". Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lese noe som dette, sier skribent Mona Levin. Hun reagerer på det hun karakteriserer som dobbeltmoralen i debatten: - Gaarder gjør det enkelt for seg selv, det er ikke den ting en ikke kan si om jøder i dag. De samme folkene som ikke vil tegne Muhammed av respekt for muslimene, kan trygt si ting som dette om jøder og Israel uten å få drapstrusler rettet mot seg. Jeg er norsk jøde, men ikke religiøs, og står ikke inne for israelsk politikk, men når jeg møter utspill som dette, tvinges jeg nærmest til å bli et gissel for reaksjonære tankebaner.- Men Gaarder selv omtaler seg som jødevenn?- Hva skal man med fiender hvis man har slike venner? Det er synd at et presumptivt intelligent menneske kaller de ti bud for "morsomme steintavler", og sparker bein under det som både den kristne og jødiske sivilisasjon er bygget på. Jostein Gaarder er en internasjonalt kjent person, og bør føle et tilsvarende stort ansvar. Han går i sin egen felle, når han går fra å snakke om staten Israel i et avsnitt til å angripe det jødiske folk i det neste. Han angriper dermed hver eneste jøde i verden, i USA, Norge eller i Midtøsten. Det er svært alvorlig, og hvis Gaarder ikke innser dette er han veldig dum. Han vet hva han gjør. Jeg føler meg og mine mer skadet og truet av Jostein Gaarder enn av noen som griser til synagogen.

- Klok.

Kollega Anne B. Ragde er uforbeholden i sin støtte: - Det er en veldig, veldig god og klok kronikk. Det er ikke tvil om at Israel nå graver sin egen grav som stat, nå hjelper det ikke lenger at de har USA i ryggen. Mange folk er utvilsomt ute av stand til å lese en kronikk fra to sider, hvis man er antisemitt kan alt tas til inntekt for det synet, men her har Garder helt rett.

- Plikt.

— Min beundring for Jostein Gaarder er ikke blitt mindre av dette, sier forfatter Edvard Hoem. - Gaarder gjør det som er hans intellektuelle plikt, og det gjør han bedre enn noen andre, selv om jeg ikke kan skrive under på alt han sier. Ingen tenkende mennesker kan lese dette som oppfordring til jødehat, sier han.

- Kan mistolkes.

Forfatterforeningens leder Anne Oterholm mener det er på sin plass at forfattere engasjerer seg på denne måten. At emnet er brennhett, er åpenbart. Flere av forfatterne Aftenposten var i kontakt med i går ønsket av den grunn ikke å uttale seg om saken.Jon Michelet sier han ville valgt en annen form: - At jeg er enig i hovedlinjene i Gaarders kritikk av Israels krigsadferd, det bør ikke forundre noen. Han har valgt en veldig voldsom form, min erfaring er at den lett kan siteres og mistolkes av antisionister, men Gaarder må jo få synge med sitt nebb. Alle intellektuelle bør skrive om det når verden brenner slik som den gjør i dag, men akkurat nå er det viktigst å kritisere Norges egen unnfallenhet omkring opprettelsen av en egen palestinsk stat.

Trist.

Levi Henriksen mener også utspillet er viktig: - Det som skjer er først og fremst veldig trist, og det pro-israelske ståstedet jeg er vokst opp med har fått noen skudd for baugen. Gaarder peker på viktige punkter, dette er et stort og vanskelig tema, som alle, uansett bakgrunn, bør ta opp til ny vurdering nå. Men det er viktig å få med at det også går israelske liv tapt i denne konflikten.

Les også

  1. Fordømmer Israel

  2. Guds utvalgte folk

- Jeg føler meg og mine mer skadet og truet av Gaarder enn av noen som tilgriser synagogen, sier Mona Levin.
- Det er ikke tvil om at Israel nå graver sin egen grav som stat, mener Anne B. Ragde, som støtter Gaarder fullt ut.
Jon Michelet: - Må få synge med sitt nebb.