Kultur

Prisvinnende bøker «for dårlige» for bibliotekene. – Dessverre kommer ikke alle gode bøker med

Hvordan har det seg at vinnere av den anerkjente Brageprisen ikke blir kjøpt inn til bibliotekene? Vi ba Kulturrådet svare.

– Mange av bøkene som er gode nok, får vi ikke penger til, sier Arnhild Skre. Hun leder vurderingsutvalget for sakprosa i Kulturrådet
  • Morten Schwencke
    Morten Schwencke
    Journalist
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

I 2018 kjøpte Kulturrådet inn nær 100 nye sakprosatitler til norske biblioteker. Men hverken Helene Uris Hvem sa hva, eller Anja Røynes Menneskets grunnstoffer var blant disse. Begge er kritikerroste og vant den prestisjefulle Brageprisen i 2018.

– Hadde de bare kjøpt inn 10–20 bøker hadde det vært en ting, men 100 bøker er mye. Da kan de liksom ikke slippe unna, sier Simen Sætre.

Han er forfatter og tidligere journalist i Morgenbladet.

I essayet «Forfatterkåringer er dunkle og uforståelige», forsøker han å komme til bunns i misforholdet mellom Kulturrådets valg av hvilke bøker som kjøpes inn, og litteraturprisene som deles ut.

– Det er rett og slett litt gåtefullt, sier Kari Marstein, leder av Bragerådet, som styrer utdelingen av Brageprisen.

Kulturrådet mener på sin side misforholdet har sine helt naturlige årsaker.

I 2018 vant Anja Røynes bok «Menneskets grunnstoffer» og Helene Uris «Hvem sa hva» Brageprisen. Ingen av dem ble kjøpt inn til bibliotekene.
Les også

Forfatterkåringer er dunkle og uforståelige

Liten forståelse for at misforholdet «oppleves som underlig»

Arnhild Skre, som leder vurderingsutvalget for sakprosa i Kulturrådet, har liten forståelse for Sætres innvendinger.

– Hvordan kan det ha seg at prisvinnende bøker ikke blir innkjøpt?

– Vi vurderer bøkene før de kommer ut og får priser, men svaret må uansett være at vi gjør andre kvalitetsvurderinger enn prisjuryene. Systemet består av mange mennesker som utøver kvalifisert skjønn, da synes jeg ikke det er forbausende at vi kommer til forskjellige konklusjoner iblant. Det som forbauser meg er at denne forskjellen oppfattes som så underlig, sier hun.

Sætre mener på sin side det går på troverdigheten løs når bøker som både kritikere, lesere og litteraturpriser jubler over, utelates.

– Når vurderingene spriker så mye er det et stort behov for begrunnelser. Det ville sikre deres egen legitimitet, sier han.

– Det er rett og slett litt gåtefullt hvorfor kvalitetsvurderingene spriker sånn, sier Kari Marstein. Hun er leder av Bragerådet, som styrer utdelingen av Brageprisen.

Får ikke begrunnelser

Skre ga Sætre beskjed om at Kulturrådet ikke kan kommentere enkeltbøker, og viste til ordningens retningslinjer. Brageprisen holder på sin side store deler av prosessen hemmelig.

Forlagene sender selv inn et utvalg av bøker til juryen. Både utvalget og hvordan juryen jobber holdes hemmelig. Identiteten til de 27 personene i «elektoratet», som kårer de fleste vinnerne, holdes også hemmelig.

Dermed er det ikke mulig å sammenligne Kulturrådets begrunnelser med Brageprisens.

Les også

Kravet om «trigger warnings» er den nye overfølsomheten | Ingunn Økland

Simen Sætre er forfatter og tidligere journalist i Morgenbladet.

Kari Marstein, som også er sjefredaktør for skjønnlitteratur i Gyldendal, kan imidlertid svare på hva som gjør Uri og Røynes bøker så gode:

– De er begge strålende eksempler på populærvitenskap og faglig formidling.

Så hvorfor nådde de ikke opp hos Kulturrådet?

– Mange av bøkene som er gode nok, får vi ikke penger til, svarer Skre.

«Jeg forstår godt at folk stusser»

Ordningen er slik at all skjønnlitteratur som blir vurdert som god nok, blir innkjøpt. Men for sakprosa har Kulturrådet bare penger til omtrent en tredjedel av bøkene som blir vurdert.

– Men forstår du at det ser rart ut når allmenne, kritikerroste og prisvinnende bøker som Uri og Røyne sine ikke er med?

– Ja, jeg forstår godt at folk stusser over det. Dette er gode bøker, men svaret er dessverre at ikke alle gode bøker kommer med.

– Kanskje de som styrer innkjøpsordningen har rett, men da er i så fall Brage-juryen helt på jordet, konkluderer Sætre når han får høre Skres svar.

Skre forklarer at det ble utgitt særlig mange gode sakprosabøker sent på året i 2018. Dette førte til at utvalget ikke hadde penger til å kjøpe inn et eventuelt etterslep av gode bøker, slik de har pleid, hevder hun.

– Slik var det i 2017 også, da eksempelvis Anne Bitsch’ bok ikke kom med. Når man vet at slike situasjoner oppstår gang på gang, må man planlegge for det, svarer Sætre til unnskyldningen.

Les også

10 tips for helgen 25.–28. april

«Man må kanskje bli bedre på å finne frem til kvaliteten»

Nå ønsker Sætre seg gjennomsiktige prosesser, både fra Kulturrådet og litteraturpriser.

– Jeg vil at forfattere kan være trygge på at det lønner seg å legge ned masse arbeid i bøkene, og at kvalitet blir oppdaget og belønnet. Hvis det er tilfeldig hvilke bøker som fremmes og kjøpes inn, vil det gi mindre incentiver for å legge masse arbeid i bøkene.

Skal en få til det, kan ikke innkjøpsordningen for sakprosa ha et budsjett, mener Skre.

– Jeg skulle virkelig ønske vi fikk en slik ordning, men det er en politisk avgjørelse, sier hun.

Sætre kjøper ikke argumentet. Det bør ikke være slik at to bøker som anses som å være de beste av Brageprisen, ikke får plass blant 100 bøker hos Kulturrådet, mener han.

– Man må kanskje bli bedre på å finne frem til den kvaliteten, og ikke minst begrunne og klargjøre valgene man tar, sier han.

Les mer om

  1. Bøker
  2. Litteratur
  3. Bokbransjen
  4. Kulturrådet
  5. Sakprosa
  6. Brageprisen