«Unbelievable» er en hjerteskjærende, men realistisk historie om voldtekt

Jeg skulle ønske historien i «Unbelievable» ikke var til å tro, men dessverre er den altfor vanlig.

Marie (Kaitlyn Dever) blir ikke trodd når hun forteller at hun er blitt voldtatt.

Vår vurdering:

5 av 6

Etter første episode av Unbelievable, var jeg ikke sikker på om jeg orket å se videre.

Serien tar utgangspunkt i den Pulitzer-vinnende artikkelen «An Unbelievable Story of Rape», skrevet av T. Christian Miller og Ken Armstrong. I første episode møter du Marie (Kaitlyn Dever), og historien fortelles fra hennes ståsted fra det øyeblikk hun ringer politiet og forteller om innbrudd og voldtekt.

Seriens første episode har nærgående scener hvor du som publikum blir vitne til overgrepet. Serieskaperne Susannah Grant, Michael Chabon og Ayelet Waldman er bevisst virkemidlene de har til rådighet og hvor lett slike scener kan tippe over i det spekulative. De greier å gjøre scenene skremmende og ubehagelige uten at de blir seksualiserte.

Les også

Stor guide: Disse seriene gleder vi oss litt ekstra til i høst

Kunsten å skylde på offeret

Grace Rasmussen (Toni Collette) og Karen Duvall (Merritt Wever) skjønner ved en ren tilfeldighet at sakene de etterforsker har mange fellestrekk.

Unbelievable fremstår dessverre altfor realistisk når den tar for seg offerets møte med politisystemet. Fra skildringen av den nedrige undersøkelsen av hver eneste del av en kvinnes kropp, til avhørene med de mannlige detektivene.

Marie isoleres og møter ingen støtte, bare tvil når hun forteller. Historien hennes rives fra hverandre og Marie, i utgangspunktet et offer, står tilbake som en løgner.

Serieskaperne graver i vond materie som i stor grad handler om hvor lav prioritet en voldtektsanklage kan ha i politisystemet. Ofte er det hennes ord mot hans.

Les også

Her er oversikten over seriehøsten 2019

Blant årets viktigste serier

Danielle Macdonald spiller Amber, et av ofrene.

Fra den andre episoden hopper handlingen frem og tilbake i tid. Tre år etter Maries opplevelse jobber to andre detektiver med hver sin voldtektssak. Det er bare en ren tilfeldighet at de finner hverandre og skjønner at overgriperen ikke er en nybegynner.

Unbelievable er bygget opp som en klassisk krimfortelling. Som seg hør og bør går ikke samarbeidet mellom Karen Duvall (Merritt Wever) og Grace Rasmussen (Toni Collette) på skinner. De to detektivene er forskjellige, og serien tyr til noen klisjéfylte virkemidler fra politisjangeren. Heldigvis er både Wever og Collette så dyktige skuespillere at de hever seg over det og greier å bygge to interessante karakterer.

Det er flere årsaker til at serien er en av årets viktigste. For det første viser den godt at reaksjonene etter et overgrep ikke er lik for alle. Gjennom nye saker blir vi også introdusert for flere av ofrene. Det er umulig å avskrive en hendelse som ren løgn bare fordi ikke offeret følger en standardreaksjon på hva de husker, hva de fortrenger, hvor mye de gråter og hvor mye de holder inne. Alle håndterer traumer på forskjellig vis.

Voldtekt kan skje alle

Dale Dickey spiller Rose Marie, en av dataspesialistene i etterforskningsteamet.

Serien er også viktig fordi den viser hvor ødeleggende møtet med et fordomsfullt rettsvesen kan være når man er i en sårbar og utsatt situasjon. Hvor grusomt det er ikke å bli trodd. At så mange kvinner velger ikke å anmelde en voldtekt, blir krystallklart og forståelig.

Mens When They See Us tok for seg den strukturelle rasismen i det amerikanske rettsvesenet, tar Unbelievable for seg hvordan kriminalitet mot kvinner systematisk ikke blir prioritert høyt nok i rettsvesenet.

Serieskaperne gjør ikke dette på en bombastisk måte, men med et nyansert og realistisk filmspråk. Og med en genial casting i alle roller. For å understreke at voldtekt kan skje alle – uavhengig av hvordan du kler eller oppfører deg – har skuespillerne forskjellig etnisk bakgrunn, varierte kroppsfasonger og er i ulik alder.

Det er befriende. Serien er regissert av Lisa Cholodenko, Michael Dinner og Susannah Grant. Jeg håper at vi med stadig flere kvinnelige serie- og filmskapere på banen kommer til å se endringer i hvordan kvinner fremstilles i kjølvannet av #metoo. Det er på høy tid.