Kultur

Bokanmeldelse: Søt bagatell med god moral

Uten kongehus-koblingen ville dette vært flatt.

De tidligere journalist-kollegene Anne Gunn Halvorsen (t.v.) og Randi Fuglehaug har skrevet «Arvingen». Boken er moderne i sin direkte skildring av sex, barnestell og nakenhet, mener Aftenpostens anmelder. Agnete Brun/Aschehoug

  • Morten Olsen Haugen
  • Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen:
  • Arvingen (første bok i ungdoms-serien Halve kongeriket)
  • Aschehoug
  • Fra 12 år

Aschehoug

Lena (17) har flyttet fra Horten til Oslo, fordi hun trengte å skifte miljø. Tilfeldigvis havner hun i samme klasse på Elisenberg videregående som de kongelige tvillingene Karl Johan og Margrethe. Hun får pult bakerst sammen med «Kronprins Kalle», og han legger raskt an på henne.

Slik begynner den nye romanserien Halve kongeriket, som er skrevet i samarbeid mellom frilansjournalistene Halvorsen (35) og Fuglehaug (39).

Begge har tidligere skrevet bøker i flere ulike sjangere, blant annet Halvorsens fine, pragmatiske selvhjelpsbok Livet og korleis leve det (2017).

Halve kongeriket ser ut til passe fint inn i forfatternes tidligere portefølje av brukslitteratur med godt skrivehåndverk.

Være seg selv

Litt for tidlig og litt for tydelig blir det klart hvor historien har tenkt seg. Lena har en hemmelighet som hun forsøker å skjule. Hun ble gravid på ungdomsskolen, og «lillebroren» Theo er hennes sønn. Hovedkonflikten i boken er Lenas balanse mellom å ta vare på seg selv og Theo, og å bli anerkjent av de kule i klassen.

Boken er moderne i sine direkte, saklige skildringer av sex, barnestell og nakenhet. Det er denne blandingen av det pikante og en sympatisk moral som gir boken dens snev av sjarm. Det er romantisk komedie etter læreboken: et kompetent publikumsfrieri med sin miks av muligheter, motgang og moralske lærepenger.

Historien er godt skrudd sammen. Den skjemmes riktignok av en ekstrem «cliffhanger» på siste side, som overtydelig forteller oss at det kommer flere bøker.

Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug har skrevet en romantisk komedie etter læreboken, mener Aftenpostens anmelder. Agnete Brun/Aschehoug

Pikant kongeblå

Det er vanskelig å ta Kalle på alvor som prins, og det er vanskelig å ta rammene rundt kongebarna på alvor. Hvis Kalle hadde vært barn av en ambassadør, megakjendis eller mangemilliardær, ville handlingen vært mye av det samme. Bare uten det pikant kongeblå.

Bokens påstander om kongefamilien blir aldri troverdige, og sammenlignet med denne boken fremstår romantiske filmkomedier som Prinsesse på prøve (2001) og The Prince & Me (2004) som forelesninger i statsvitenskap.

En relevant assosiasjon går til til H.C. Andersens eventyr. Det finnes mange slott og kongehus der, men aldri store hoff. Man har sagt at kongerikene i hans eventyr er på størrelse med et københavnsk handelshus.

H.C. Andersens «konger» er grosserere, og «prinsessene» er rikmannsdøtre. Han ville forstørre og forgylle sine små romantiske historier ved å gi hovedpersonene blått blod. Det er den samme teknikken Fuglehaug og Halvorsen bruker.

Harmløst og lettlest

Allerede før utgivelsen er boken solgt til Danmark og Bulgaria. Det er unektelig noe eksportvennlig over en norsk kronprins som forelsker seg i en alenemor. Kongehus-vinklingen er pirrende, og bøkene er harmløs moro som lett kan trekke til seg lesere. Men heller ikke mer.


Les mer om

  1. Bokanmeldelse
  2. Litteratur
  3. Aftenposten Lørdag
  4. Kultur

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Bokanmeldelse: Kriminelt likt virkelighetens Lørenskog-kidnapping

  2. HISTORIE

    Dette er historien bak flere av Oslos kjente gatenavn

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 26. mai

  4. KULTUR

    Jason Segel hentet inspirasjon fra egen midtlivskrise til ny TV-serie

  5. KULTUR

    Guide: Han er Japans svar på Walt Disney. Nå kan du se de beste filmene hans på Netflix

  6. KULTUR

    Bokanmeldelse: Boken er vårens største litterære skandale i USA