Allerede dagen etter den historiske katedralen Notre-Dame brant, hadde Frankrikes statsminister, Édouard Philippe bestemt seg:

Landet skal avholde en internasjonal arkitektkonkurranse for gjenoppbyggingen.

Presidenten pekte selv på et betent dilemma: Skal bygningen gjenreises slik den sto, eller skal den 850 år gamle katedralen få «et spir tilpasset teknikkene og utfordringene i vår egen tid». Norske Snøhetta er blant kontorene som tok til orde for et moderne spir.

Men nå som flere arkitekter har publisert sine moderne forslag på nettet, protesterer tradisjonalistene høylytt.

– Forslagene er morsomme, men de passer bedre i Disneyland, sier Sigvald Freylander, leder av den svenske foreningen Arkitekturupproret.

Den franske arkitekten Alexandre Chassang skriver på Twitter at han «forsvarer en moderne rehabilitering» av Notre-Dame.
Alexandre Chassang / ABH Architeces

«Folk er veldig sinte»

Freelanders forening jobber aktivt for å bekjempe «moderne arkitektur». På Facebook og andre nettfora deler likesinnede sine frustrasjoner over «det vakres forfall». Notre-Dame brukes nå som eksempel, også av det norske Arkitektopprøret.

Ifølge Freylander er samtidens arkitektur «imot skjønnhet». Han mener å se en vekst i motstanden mot et forfall som startet da modernistisk arkitektur, også kalt moderne arkitektur, fikk utbredelse på 1900-tallet.

– Dette skaper et enormt engasjement. Folk er veldig sinte.

I kjølvannet av brannen kommer nå dragkampen mellom det klassiske og det moderne til uttrykk i Frankrike, skriver France 24.

En spørreundersøkelse gjennomført av YouGov, viser at 54 prosent av franskmenn vil som Freylander, gjennoppbygge katedralen slik den sto. Bare 25 prosent vil åpne for et arkitekttegnet alternativ.

– Det vil forbause meg veldig om man ender opp med å bygge noe helt nytt, sier postdoktor i kunsthistorie på NTNU, Margrete Syrstad Andås.

Dette forslaget er laget av den franske arkitekten Mathieu Lehanneur. På Instagram hinter han til at forslaget skal symbolisere bygget da det brant.
Mathieu Lehanneur

Sammenligner Notre-Dame med Nidaros

Franskmennenes eierskap til Notre-Dame kan sammenlignes med nordmenns forhold Nidarosdomen, mener Andås.

– Folk flest i Frankrike vil nok oppleve det som sårende om man endrer for mye.

Hun har forsket på arkitekturen i Trondheimskatedralen, som ble endret betydelig på 1800-tallet etter flere branner.

– Den første arkitekten som restaurerte, tok seg mange friheter. Han endret og forbedret, i stedet for å sette i stand, slik vi gjør i dag. Senere ble han sparket og erstattet av en mer konservativ arkitekt.

Andås tror mange arkitekter er opptatt av bygningsvern, men at de vektlegger å være nyskapende.

– For mange arkitekter har det ingen verdi å etterape fortiden. Argumentet vil være at man i alle tider har satt sitt preg på arkitekturen, så da må de også få gjøre det.

Den russiske arkitekten Alexander Nerovnya skriver på Instagram at bygningen har vært endret mange ganger. «Notre-Dame vil aldri bli den samme, uansett hvor mange ganger den blir reparert», skriver han.
Alexander Nerovnya
Paris-kontoret Studio NAB har foreslått at taket på Notre-Dame skal bli et veksthus.
Nicolas Abdelakader / Studio NAB
Belgiske Vincent Callebaut Architectures vil ha et miljøvennlig glasstak på Notre-Dame. På utsiden vil de ha solceller. På innsiden skal det være grønnsakshage.
Vincent Callebaut Architectures

Definisjonen av hva som har vakkert endres stadig

Freylander mener vakre bygg som Notre-Dame i motsetning til moderne arkitektur får mennesker til å føle selv vel.

Vurderingen av hva som er vakkert har imidlertid endret seg mye over tid.

Den romerske arkitekten Vitruvius skrev allerede for 2000 år siden at arkitektur skal være vakkert, holdbart og funksjonelt.

I moderne arkitektur er rene og «ærlige» former spesielt verdsatt. Eksempler på modernistiske bygg i Norge er eksempelvis Oslo rådhus og Ekebergrestauranten.

Modernismens tankegods har hatt negativ innflytelse på dagens arkitekter, mener Freylander. Han håper franskmennene velger annerledes enn Oslo kommune har gjort de siste årene.

– Vi har jo Munchmuseet i Oslo. Herre min. Da jeg besøkte byen i februar tenkte at det var skammelig hvor grått og trist det hadde blitt rundt Barcode siden sist jeg var der.