Kultur

Språket vårt: Anke og kjæremål

I april kom det innvendinger mot noen betraktninger i spalten om forskjellen på anke og kjæremål.

  • Per Egil Hegge

Det var fattet en beslutning om at uttrykket kjæremål og verbet, å påkjære, skulle ut av rettsspråket, og at «anke» skulle brukes som det eneste begrepet. Skillet var at en domfelt person kunne anke en straffedom, men påkjære en rettsavgjørelse som ikke innebærer en dom; det kan dreie seg om en beslutning om enkeltheter i en rettslig prosess som f.eks. adgang til å føre et vitne eller berammelse av en rettssak.

At dette var tungt å svelge for spalteredaktøren, betyr mindre enn at en av våre høyesterettsdommere har fremsatt vektige innvendinger. Jens Edvin Skoghøy, som har sittet i rikets høyeste dommerkollegium i 18 år, skriver i en artikkel i Lov og Rett nr. 5 i år: «Det at prosesslovgivningen benytter samme betegnelse for angrep på dom og angrep på kjennelse eller beslutning, har i flere tilfeller skapt forvirring. Vesensforskjellige fenomener bør ha ulike betegnelser, og jeg har derfor valgt å reservere betegnelsen «anke» for reglene om anke over dom og å beholde tvistemålslovens betegnelse «kjæremål» for reglene om anke over kjennelse eller beslutning. På denne måten kan jeg ved ett ord beskrive tvistegjenstanden og hvordan rettsmiddelerklæringen skal behandles.»
To fotnoter er sløyfet i denne gjengivelsen av sitatet. Men ut over det er dette – og spesielt setningen

Les hele saken med abonnement