Kultur

Vil utvide retten til selvbestemt abort til uke 18: – Nødvendig i kvinnekampen

For Grønn Ungdom er én sak viktigst under helgens landsmøte. Den handler ikke om klima.

– I mitt private liv brenner jeg for god mat og Netflix. I politikken for rettferdighet, sier talsperson for Grønn Ungdom, Hulda Holtvedt. Foto: Helmine Syvertsen

  • Kristine Aas

Navn: Hulda Holtvedt (21).

Ukens unge stemme fordi: Talsperson for Grønn Ungdom. Denne helgen holder Miljøpartiet De Grønne landsmøte.


– Grønn Ungdom ønsker å utvide retten til selvbestemt abort til uke 18. Hvorfor?

– Allerede i dag blir det utført mange hundre aborter mellom uke 12 og 18. Kvinner forteller at det å få saken behandlet foran en nemnd, oppleves krenkende og belastende når man er i en sårbar situasjon. Spørsmålet er egentlig bare hvem som skal ha siste ord, kvinnen eller nemnden.

– Er det mulig å få med seg landsmøtet på det?

– Ja, det tror jeg. Abort er en etisk vanskelig sak for mange, men jeg tror MDG er klar for å gå inn for å øke kvinners selvbestemmelse. Det er nødvendig i kvinnekampen. Det er den viktigste saken for oss å få gjennomslag for på landsmøtet.

– Hva med fosterets rett til liv?

– Det må åpenbart inntre et rettsvern for fostre på et tidspunkt. Men i dag aborterer man frem til uke 18. De fleste får det innvilget. Abort er privat og personlig. Politikerne må legge til rette for at kvinner skal kunne ta den vurderingen selv.

– Er abort viktigere enn klima akkurat nå?

– Klima er den viktigste saken og må være fundamentet for all annen politikk. MDG har allerede veldig radikal klimapolitikk, som vi står for og er stolt av. Derfor prioriterer vi å få gjennomslag i abortpolitikken på landsmøtet. Der mener vi MDG har mer forbedringspotensial.

– Hvilke andre saker blir viktige for Grønn Ungdom på landsmøtet?

– Vi vil ha anonyme jobbsøknader, forby rasistiske stereotypier i markedsføring, og vi vil ha sterkere sanksjoner mot utleiere på utleiemarkedet. Vi har sett mange eksempler på at de med et «utenlandsklingende» navn får beskjed om at de ikke er velkommen. Strukturell rasisme gjør det vanskeligere for mange å få seg bolig.

– Dere vil også forby reklame for kjøtt?

– Ja, med unntak for produsenter med særlig god dyrevelferd.

– Vil det ha noen funksjon?

– Det er forbud mot å reklamere for røyk og alkohol, fordi man håper det senker forbruket. Det tror jeg gjelder kjøttreklame også. Vi vil ikke forby noen å spise kjøtt. Vi vil bare ikke at det skal være reklame for billig kjøtt uansett hvor man snur seg.

– Skal ikke folk få spise det de vil?

– Hva du har på tallerkenen, er politikk, fordi det er et resultat av mange prosesser som påvirker klima, natur og dyrevelferd. At pølse fra gris som er blitt avlet opp og fôret på soya fra regnskogen i Brasil, koster mindre enn en vegetarburger fra en kålåker i Sverige, vitner om alvorlig feilprising. Sett opp mot all negativ miljøpåvirkning er prisen på kjøtt altfor lav. Politikerne må legge til rette for at det er billigere å spise mindre kjøtt.

– Vi i verdens rikeste land bidrar til store klimautslipp, men det er ikke vi som merker konsekvensene, sier Hulda Holtvedt. Foto: Helmine Syvertsen

– En gjenganger i kommentarfeltene er at MDG er ekstremister som hater kjøtt, bil og olje. Hva sier du til dem?

– Vi vil redusere bruken av olje, bil og kjøtt fordi vi må stanse klimakrisen. Fremtiden kan bli like fin uten kjøtt, bil og olje. Det er ikke ekstremt å ta innover seg klimaforskningen og konsekvensene den har for politikken.

– Pleier du å lese kommentarfeltene under artikler om deg?

– Nei.

– Hvorfor ikke?

– Det er ikke så hyggelig. Jeg leser meldinger jeg får med konstruktive innspill, men jeg leser ikke kommentarfelt. Det tapper meg for energi å lese om masse folk som er sinte på meg. Klimasaken gjør en del mennesker sinte. Hvis man går ut i offentligheten og snakker om hva folk skal ha på tallerkenen, får man sinte tilbakemeldinger. Men jeg får også mange positive.

– Hvorfor ble du med i MDG?

– Jeg vokste opp på 2000-tallet, med vissheten om klimaendringene, aper som ble utryddet, og tiden som renner ut. Jeg har alltid hatt et behov for å heve stemmen og blande meg.

– Til slutt: Hva burde vi snakke mer om i 2021?

– Om klimaendringene, som har druknet litt i koronadebatten. Vi unge har nå sittet inne på hybelen i ett år for å vise solidaritet med de eldre. Vi har lagt om måten vi lever, forbruker og jobber på, for å stanse pandemien. Vi må ha samme handlekraft i møte med klimakrisen. Med hensyn til de unge denne gangen.

  1. Les også

    Er du en ekte MDG-velger?

  2. Les også

    MDG-topper lei av at partiet moraliserer over folks kjøttforbruk

Les mer om

  1. Ukens unge stemme
  2. Grønn Ungdom
  3. MDG
  4. Abort
  5. Klima
  6. Olje