Kultur

Medievanene viser et klart generasjonsskille

Medievanene skiller de unge og eldre i Norge, og kan i verste fall skape informasjonsskiller mellom de ulike gruppene i befolkningen, advarer Medietilsynet.

Redaktørstyrte medier, særlig de riksdekkende nyhetsformidlerne på TV og nett, ble enda viktigere for befolkningen da landet stengte ned som følge av koronapandemien. Her er kunnskapsminister Guri Melby (V), statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) fotografert under en av regjeringens mange pressekonferanser. Foto: Håkon Mosvold Larsen

  • NTB

Rundt 35 prosent av dem under 34 år ser direkte-TV, en andel som dobler seg fra fylte 45 år og oppover. Samtidig lytter 60 prosent i gruppen over 45 til direktesendte radiosendinger, noe kun 29 prosent av dem under 24 gjør, kommer det fram i en omfattende rapport fra Medietilsynet.

Når det kommer til aviser, er vanene forutsigbare: Flest abonnerer på nettaviser i aldersgruppene mellom 35 og 54 år, og bare 13 prosent av dem mellom 25 og 34 år abonnerer på en papiravis, mot en andel på 78 prosent av dem over pensjonsalder.

De ulike vanene for mediebruk kan skape skadelige informasjonskløfter mellom ulike grupper, advarer direktør Mari Velsand i Medietilsynet i rapporten.

– Faren med at de eldste henger etter i den digitale mediebruken, er at én befolkningsgruppe risikerer å falle systematisk utenfor visse mediebruksmønstre som deles av det store flertallet. Det er problematisk i et demokratisk perspektiv, sier hun.

Les også

Stort behov for informasjon om korona. Nordmenn går til redaktørstyrte medier.

Skillelinjer

Åtte av ti nordmenn følger daglig med på nyheter via redaktørstyrte medier. Blant de to av ti, er kvinner, yngre og dem med lav inntekt og utdanning noe høyere representert.

Risikoen er at disse kan falle utenfor det samme informasjonsgrunnlaget som deles av majoritetsbefolkningen.

I rapporten heter det at det er «nærliggende å tro at disse får sine eventuelle nyheter via sosiale medier eller andre ikke-redaktørstyrte kilder», og at et slikt skille «kan føre til en mer fragmentert offentlighet, økt risiko for polarisering og ekkokamre».

Andelen som sier at de ikke benytter seg av noen plattformer for nyhetskonsum, er klart størst – 30 prosent – i aldersgruppen 16 til 24, og minker i takt med økende alder.

Kun 13 prosent av dem mellom 25 og 34 abonnerer på en papiravis, mot en andel på 78 prosent av dem over pensjonsalder. De yngste lener seg i overveldende grad på internett. Forskjellen i medievanene kan føre til informasjonsskiller i befolkningen, frykter Medietilsynet. Foto: Berit Roald / NTB

Redaktørstyrte medier ble viktig under pandemien

Mens 65 prosent oppgir at TV er en av de viktigste nyhetskildene, trekker 58 prosent fram gratis nettaviser, 41 prosent nettaviser med betalingsmur, 23 prosent papiravis og 36 prosent radio. 18 prosent har sosiale medier blant sine viktigste nyhetskilder, en betydelig nedgang fra 26 prosent i 2019.

Samlet viser tallene at redaktørstyrte medier ble enda viktigere for befolkningen da landet ble stengt ned som følge av koronapandemien. Det gjelder for alle aldersgrupper, og særlig de riksdekkende nyhetsformidlerne på TV og nett ble viktige nyhetskilder for befolkningen under den første fasen med tiltak i mars.

– Informasjonsbehovet har vært enormt, og tallene viser at de redaktørstyrte mediene har vært en fellesarena under pandemien, sier Velsand i en pressemelding.

Størst er NRK, som av 64 prosent i oktober ble trukket fram som en av de tre oftest brukte nyhetskildene. VG fulgte etter med 44 prosent, mens TV 2 havnet på tredjeplass med 33 prosent. Oppslutningen om de tre var noen prosentpoeng større i mars.

Vekst for lokalavisene

For lokal- og regionsavisene er trenden motsatt. Mediekonsernet Amedia, som eier 80 lokalaviser, opplevde markant brukervekst på sine digitale flater i mars og april, samt en ny opptur på høsten.

I takt med lokalavisenes vekst, har andelen av befolkningen som er villig til å betale for nyheter, økt betydelig det siste året, fra 34 til 41 prosent. Samtidig har det vært en klar økning i andelen som har tilgang til nyheter bak betalingsmur, også blant unge mellom 18 og 30 år.

– Økningen er en konsekvens av at flere vurderer betalt nyhetsinnhold som viktig i sitt nyhetskonsum, sier Velsand.

Les mer om

  1. Sosiale medier
  2. Medietilsynet
  3. Medier

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Nordmenn flokker til redaktørstyrte medier. Sosiale medier mindre viktig som nyhetskilde.

  2. DEBATT
    Publisert:

    Hvor og hvordan vi følger med på nyhetene, er viktig for demokratiet

  3. KULTUR
    Publisert:

    Morten (17) tror ikke på alt han leser. De yngste og de eldste sliter mest med å skille mellom sant og usant.

  4. NORGE
    Publisert:

    Betaler influensere for å nå unge under pandemien. Nå skal forskere se på helsetoppenes kommunikasjon til folket.

  5. DEBATT
    Publisert:

    Nei, samfunnsdebatten er fremdeles ikke for alle

  6. KULTUR
    Publisert:

    Kritiserer koronadekningen: – Journalistene spør nesten bare hvorfor tiltakene ikke er enda strengere