Hedenske kvinner hadde likeverd

Kvinnesynet i Norden i førkristen tid var avgjort mer moderne enn hva man finner i mange kulturer med røtter i dagens Midtøsten, sier professor Gro Steinsland.

En generasjon er gått siden en fremtredende norsk forsker sist utga en gjennomgang av våre forfedres hedenske religion.

I høst har professor Gro Steinsland ved Universitetet i Oslo utgitt et nytt bredt anlagt verk som sammenfatter det vi i dag vet om det førkristne Norges åndsliv.— Mellom oss og det hedenske Norge ligger et tusenår med kristen tenkning. Slik sett fortoner førkristen tid seg som fjern. Vi trenger likevel kunnskap om den nordiske hedendommen for å forstå historien til vårt eget samfunn. Den norrøne religionen er borte, men innsikt i det samfunn troen sprang ut av åpner dører og rom til vår fortid, understreker Gro Steinsland i en samtale med Aftenposten.

Likeverd.

— For dagens mennesker er det norrøne synet på forholdet mellom mann og kvinne av stor interesse. Går vi dypt ned i det førkristne norske samfunn, finner vi naturligvis ingen likestilling slik vi praktiserer det i dagens Norge. Men vi finner et sterkt likeverd mellom den frie mann og den frie kvinne. Den gifte kvinne var ikke mannens eiendom. Hun var ingen handelsvare. Kvinnen hadde selv råderett over sin eiendom, og skilsmisseretten var lik for kvinne og mann.Ære, skam og hevn er sentrale elementer innen ethvert ættesamfunn. Slik sett finner man klare paralleller mellom den nordiske hedendommen og flere av dagens før-moderne samfunn for eksempel i Midtøsten.

Æreløs.

— Men det eksisterer en klar forskjell. Om ætten var blitt påført skam, kunne man i Norden ikke gjenopprette æren ved å legge hånd på en kvinne. Den mann som skadet eller drepte en kvinne, ble en niding, det vil si æreløs. Om ætten var påført skam, for eksempel gjennom en kvinnes seksuelle løssluppenhet, kunne æren bare gjenopprettes ved at en våpenfør mann hevnet seg på en annen våpenfør mann, slår Steinsland fast.- Etter spillereglene i den norrøne kulturen var kvinnen selv ikke et offer for hevnen. Kvinnens rolle var å egge mannen til å hevn, for dermed å gjenopprette æren. Ble hun påført den minste krenkelse fra ektemannens side, om det bare var en ørefik, kunne hun skille seg ganske enkelt ved tre ganger å si seg skilt. - Posisjonen til kvinnen gjenspeiles i den norrøne skapelsesberetningen: Ask og Embla var fra skapelsen likeverdige. Embla ble ikke til som et produkt av Ask.

Sterkere enn i dag.

— Merkelig nok ser det ut til at kvinnens stilling i det førkristne Norden alt i alt var sterkere enn hva vi finner i mange samfunn i Midtøsten i dag. Ser vi på fenomener som æresdrap, sanksjonering av fysisk avstraffelse av kvinner, samt rett til skilsmisse, kan det også se ut til at kvinnenes stilling på flere områder var sterkere i Norge i år 900 enn i enkelte innvandrergrupper i 2005, føyer Gro Steinsland til.- Du hevder altså at den nordiske hedendommen hadde flere trekk som det moderne mennesket kan kjenne seg igjen i. Var det da et tilbakeskritt at den ble avløst av kristendommen?- For noen grupper og på noen felter av samfunnslivet medførte kristendommen større ufrihet, sett med våre øyne. Blant annet mistet kvinner sin rolle i selve kulthandlingen. Kristendommen kom med et hundre prosent mannlig presteskap.- Men selvsagt var ikke kristendommen generelt et tilbakeskritt. Da Kvite-Krist kom til Norden, var det først som krigergud. Etter hvert kom evangeliet om nestekjærlighet og de gode gjerninger i forgrunnen. Et slikt element manglet i hedendommen. Plassen til de hedenske kvinnelige guddommer ble inntatt av Maria, og hun var barmhjertighetens mor. Dette bidro til å forbedre livsvilkårene for de fattige, og særlig for trellene, som hadde vært så godt som rettsløse i det førkristne samfunn, sier professor Gro Steinsland.