Møter motstand hos forfatterkollegaer
Karl Ove Knausgård mener vi må tørre å snakke om problemene knyttet til innvandring. Nå reagerer både norske og svenske forfatterkollegaer på uttalelsen. - Om noe hele tiden omtales som et problem, da blir det et problem, sier forfatter Beate Grimsrud.
I likhet med Knausgård er også Grimsrud bosatt i Sverige. Hun utdyper sin reaksjon på hans uttalelser:
- Det største problemet med flyktningkrisen er for flyktningene selv. Å oppleve krig, å flykte fra krig og slå rot i et nytt land tar generasjoner, sier hun.
- For oss i Norden, i våre spredt befolkede land; så er det å ta imot flyktninger en gevinst: økonomisk, sosialt, kulturelt og innovativt. Det er klart vi må tørre å snakke om alle sider ved innvandring og det syns jeg vi gjør hele tiden. Jeg leser om det i avisene og på nettet og snakker om det i lunsjen
— Mer endisig i Norge
De siste ukene har flere asylmottak blitt påtent, noe Grimsrud mener er ensbetydende med ikke å følge de demokratiske spillereglene.
- Vi har en stor oppgave å få til en annen type dialog. Debatten i Sverige har nok ikke vært like ensidig som den fremstår i Norge. Men det finnes en annen journalistisk tradisjon. Det er på godt og vondt ikke like stor takhøyde i svensk presse for å uttrykke seg rett fra leveren, sier Grimsrud.
- Offer for villfarelse
I NRK Dagsrevyen denne uken gikk den svenske forfatteren Jan Guillou hardt ut mot sin norske kollega.
- Knausgård er nok en av de dårligste politiske analytikerne i Skandinavia, sa Guillou og avviste overfor NRKs programleder Nina Owing at han er enig med ham.
- Nei, nei! Men herregud! Åpen debatt? I de seneste ti årene har dette vært den største debatten. I Norge og Danmark sier de at svenskene aldri snakker om dette, at vi har berøringsangst. Det overrasker meg at en nordmann som Knausgård som bor i Sverige også er offer for denne villfarelsen, sier Guillou.
Litteraturkritikerne Kaja Schjerven Mollerin og Henning Hagerup er redaktører for boken Handke-debatten , nylig utgitt på Kolon forlag, der Knausgård var tungt inne som forsvarer av ytringsfriheten.
- De «problematiske sidene» ved innvandring blir da diskutert uavlatelig, nå senest i forbindelse med utgivelsen av Halvor Foslis bok Fremmed i eget land. Selvfølgelig skal vi ikke se bort fra det som finnes av problemer, og det er helt nødvendig å tenke så konkret som mulig rundt dette. Hva skal til for vellykket integrering? Det finnes kunnskap om og forskning på dette. I stedet for å snakke om disse problemene som om de bare var en trussel, kan man bruke krefter på å hente frem de perspektivene som gir oss bedre oversikt over hva utfordringene faktisk består i. Hva om vi nå også for en gangs skyld tillot oss å dvele ved de gode og verdifulle sidene ved innvandring, sier Mollerin og Hagerup.
- På tide å snakke om tall
Simon Stranger var nylig nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris for en bok om nettopp flyktningkrisen, og har skrevet flere bøker om mennesker på flukt.
Han opplever debattene i Sverige og Norge som forskjellige.
- Jeg synes Knausgård har et godt hovedpoeng, at man skal la stemmer og motforestillinger komme frem. Men det er en mer presserende problemstilling i Sverige enn i Norge. I Norge får Hege Storhaug lov til å skrive kronikker i de store avisene, sier Simon Stranger.
- Vi har Fremskrittspartiet som en kanal til å slippe ut frustrasjon. Når det er sagt er ikke en utlufting av meninger en ensidig prosess. Frustrasjon løser seg ikke opp i luften og forsvinner. Dette forplanter seg hos folk, og sprer seg, sier Stranger og viser til at asylmottak er blitt satt fyr på i både Norge og Sverige.
— Hva har du tenkt til å gjøre med det?
Stranger mener det er på tide å snakke om tall, ikke følelser.
- Med mindre man er fascist, så er det like nyttig å være mot flyktninger som det er å være mot krig. Du kan godt være imot det, men hva har du tenkt til å gjøre med det? spør Stranger.
- De aller fleste flyktningene kommer ikke til Europa. 12 millioner syrere er på flukt, 8 millioner er interne, og 4 millioner er på flukt utenfor. Noen hundretusener kommer til Europa, andre er i enorme flyktningleire. Så hva gjør vi med det? spør Stranger.
