Kultur

Strikking

Språket vårt. En av kongerikets ledende intellektuelle innledet året med å skrive en anmeldelse av ni strikkebøker. Det ble det debatt av, med mange mønstergyldige uttrykk og formuleringer.

Per Egil Hegge

  • Per Egil Hegge

Han fikk høre at dette var skrevet for menn som ikke strikker — av en mann som heller ikke gjør det. Fra de strikkende skarers synspunkt en utgruppe, altså. Han fikk videre høre at han hadde mistet tråden, og dessuten fremsto med vrangsiden ut.

I det hele tatt: De strikkebegeistrede fikk vann på mølla - en metafor som ikke er fra det rette element - og stakk ham med glødende strikkepinner. Han ble et særlig lett bytte da han felte en vrangmaske over at noen av disse bøkene var utgitt for å tjene penger. Du verden.

Mest irritert var en litt for travel skribent i Dagbladet, som 20. januar gikk i rette med ham: «Hadde han tatt seg bryet med å i det hele tatt prøvd å strikke en vrangbord, hadde kanskje pipa i denne analysen hatt en litt annen lyd?»

Det greieste er kanskje å la folk strikke hvis de ønsker å drive med slikt. I Norge er jo dessuten vintrene gjerne kalde nok til at det kan være kjekt med noen varme ullplagg. Det kan heller ikke være skadelig, og slett ikke samfunnsskadelig, hvis de i tillegg skriver en stubb om mønstre som har gått i arv fra mor, bestemor og oldemor. Men det gjelder også å verne nedarvede setningsmønstre, ikke bare strikkemønstre. Og strikte grammatikere som vil nøste opp konstruksjonen «å i det hele tatt prøvd å strikke», løfter nok både pekefinger og røst. For det første bør det ikke være så mange ord etter et infinitivsmerke før det kommer et verb. For det andre må det verbet stå i infinitiv.

Enkelte purister mener at det aldri skal stå noe mellom infinitivsmerket og verbet. Vi kan tillate oss et «ikke» iblant, som i «han lovet å ikke strikke mer». Det er noe helt annet enn «han lovet ikke å strikke mer».

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Veldokumentert

  2. KULTUR

    Helene Uri spør: Trenger vi «hen»?

  3. KULTUR

    Noen språk skiller ikke mellom pronomene for han og hun. Finsk er et slikt språk. Tyrkisk er et annet.

  4. KULTUR

    Språkekspert «raser» mot avisenes bruk av «raser»

  5. KULTUR

    Språket vårt: Å tenke stort

  6. KULTUR

    Språket vårt: Konklusjon