Kultur

Aurora Aksnes: «Jeg griner selv minst én gang i løpet av en konsert»

Aurora Aksnes har bare tre låter ute, men kontrakt med plateselskap hjemme, i Europa og i USA. 2015 kan bli Auroras store musikkår.

Aurora Aksnes fra Os utenfor Bergen skriver om alle typer følelser. 18-åringen er årets kanskje største stjerneskudd i norsk musikkbransje, og jobber nå hardt med sitt kommende debutalbum. Foto: Håvard Bjelland

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

— Jeg har ikke ord for hvor glad jeg er for at musikken min blir hørt, sier Aurora Aksnes (18).

Før fjorårets bransjefestival Bylarm i Oslo visste knapt noen hvem artisten Aurora fra Os utenfor Bergen var. Etterpå var hun det heteste navnet i musikkfamilien. Nå er hun den norske artisten de fleste har mest tro på for 2015.

Her i Aftenposten, hos NRK P3, og tronende på toppen av Musikknyheters årlige «ny norsk»-kåring, der 28 av landets musikkjennere rangerer sine favoritter.

— Jeg har veldig høye mål for meg selv, og ser frem til dette året. Å havne øverst på slike lister føles rart, men selvfølgelig gledelig. Det er veldig fint å bli trodd på, sier Aurora Aksnes.

Droppet skolen for musikken

18-åringen jobber lange dager i studio i Bergen med sin popmusikk akkurat nå. Et par-tre ny singler skal slippes i vår, før debutalbumet etter planen kommer senere i år.

Sist høst startet hun det siste året på videregående skole, men sluttet etter én dag. Tanken om å skulle bli fysiker er lagt på hyllen, til fordel for musikken som har betydd så mye for henne hele livet.

— Fra jeg var seks år skrev jeg dikt, historier og noveller på norsk, og som tiåring skiftet jeg til engelsk. Jeg har alltid hatt et behov for å formidle og skrive ned ting. Jeg er en av disse folkene som har vanskelig for å snakke om ting. Det er lettere å forklare seg med skrevne ord, sier Aksnes.

Alt handler uansett om følelser.

— Det kan være følelse jeg eller folk rundt meg har eller har opplevd, eller det kan være følelser jeg ikke har tenkt, men som vi alle likevel vet om. Slik jeg opplever det, er dette ting som det trengs å skrives om, sier Aksnes.

Plukker man fra hennes til nå tre utgitte låter, hører man tekstlinjer som «under stars, we are alone», «that's when she went away, away form the light of day», og «taking control over another man's mind».

Et tilfeldig eventyr

Aksnes har omtalt det som har skjedd med henne det siste året etter Bylarm som et tilfeldig eventyr. Slik tenker hun fortsatt.

— Ting går veldig fort, og jeg henger langt bak i hva jeg overraskes over. Nøkkelordet mitt for alt som skjer er "rart". Det tok lang tid å finne ut at jeg skulle bli musiker, men nå som jeg har låter og et band bak meg, vet jeg at jeg kan klare det, sier Aksnes.

Dette opplevde hun første gang på Bylarm i fjor.

— Nå kan jeg også opptre på scenen uten at jeg nesten besvimer. Jeg har gått fra å være nervøs til å preges av følelsene og grine. Jeg vil at folk skal føle det jeg synger, og griner selv minst én gang i løpet av en konsert. Det er fint å få formidle sine egne tekster, og kjenne at egne sanger blir levende, sier Aksnes.

Det kommende årets skal hun spille på flere festivaler i Norge, samt på bransjetreff som Eurosonic i Nederland nå i januar, og South By Southwest i USA i mars.

Satser stort – med stemmen

For etter Bylarm skrev hun platekontrakt med selskapene Petroleum i Norge, Decca i Europa, og Glassnote i USA, med folk hun føler virkelig bryr seg om henne. Det skal satses stort og bredt.

Som hos norske kolleger som Highasakite og Emilie Nicolas, er det mye snakk om Auroras sterke stemme. Hvor kommer den fra?

— Vet ikke, svarer Aurora kjapt.

— Jeg har ikke lært noe sted hvordan jeg skal bruke stemmen, så jeg kan bli litt sliten av å synge live. Men jeg tror stemmen kommer fra skogen, fra jorden, fra luften, den bare er der. Det rare er at jeg ikke trodde helt på den selv, og at det tok mange år etter at jeg begynte å skrive låter før jeg sang dem selv, sier Aurora Aksnes.

Les også:

Les også

Disse tror Aftenposten på

Les også:

Les også

  1. Emilie Nicolas: - Nå må jeg snart lære meg å si «Yess, jeg får det til»