Kultur

- Dårlig språk er en fare for demokratiet

I dag er Språkrådet vertskap for Språkdagen 2012. Direktør Arnfinn Muruvik Vonen mener det offentlige språket kan være en utfordring.

Enten du skal bygge garasje eller søke om oppholdstillatelse - tungt offentlig språk kan være en alvorlig trussel, mener språkekspertene.

  • David Bach

Ni av ti statsansatte mener de skriver godt nok, ifølge en undersøkelse som Aftenposten skrev om i dag. Undersøkelsen ble lagt frem på Språkdagen.

Over en million nordmenn har problemer med å forstå skriftlig informasjon fra det offentlige. Det bekymrer både politikere og språkfolk.

«Livet i den norske offentligheten er svekket av en alvorlig sykdom i språket. (...)Sykdommen har i verste fall dødelig utgang.» Det skriver professor Anders Johansen i sakprosaforskning ved Universitetet i Bergen i den nyeste utgaven av tidsskriftet Prosa. Han har gått gjennom 22. juli-kommisjonens rapport på oppdrag fra redaktør Per Olav Solberg, som er enig i problematikken.

— Det er veldig viktig at språk formidles på en måte som folk forstår, sier Solberg.

Les også

Den språklige selvtillit

Enkelt blir vanskelig

Solberg trekker frem et personlig eksempel på problemet.

— Ta en så enkel ting som at jeg skulle bygge garasje hjemme. De søknadene og skjemaene som må til var så kompliserte at jeg til slutt utsatte hele greia. Jeg kunne ha kontaktet kommunen og jobbet mer for å få det til, men så kan vi jo tenke på innvandrere som ikke kan godt norsk, som møter den store papirmølla og skal fylle inn skjemaer og søknader, hvor det er klart det er viktig at man skjønner hva man skal gjøre. Forstår man ikke det, er det helt klart et demokratisk problem, sier Solberg.

Les også

Én million nordmenn sliter med å forstå det offentlige

— Gode ringvirkninger

Også direktør i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen er klar over at dette er en stor utfordring for det offentlige.

— Hvis mottakeren av informasjon fra det offentlige ikke er i stand til å forstå det som sies, så har ikke myndighetene gjort jobben sin med å fremme demokratiet, sier Muruvik Vonen.

Han ønsker imidlertid å presisere at det gjøres veldig mye godt arbeid for å bedre det offentlige språket.

— «Klart språk i staten» er en veldig stor satsing som har gitt resultater, ikke bare i seg selv, men også ved å inspirere andre, for eksempel i kommunal sektor. Satsingen kan få gode ringvirkninger, sier Muruvik Vonen.

Les også

Ut av språktåka?

Sitter klar med språkstempel

Fornyings-, administrasjons— og kirkeminister Rigmor Aasrud holder et øye med språket i departementene. På kontoret har hun et stempel klart om språket i dokumentene er for uklart.

— Hvis det er sånn at du får et brev fra det offentlige som du ikke skjønner, samtidig som andre skjønner det, så får du en avstand som ikke bidrar til godt demokrati, sier Aasrud til Aftenposten.

I 2008 fikk Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppdrag av det daværende Fornyings og administrasjonsdepartementet (FAD) å arbeide med enklere og mer tilgjengelig språk. Prosjektgruppa for «Klart språk i staten» jobber fremdeles med saken.

— UDI vant klarspråkprisen for noen år siden, etter å ha endret et skjema de sendte ut til nyankomne mennesker som ikke akkurat var resere i det norske språk.

Skjemaet ba mottakeren fylle inn «herboende referanseperson i riket», ifølge Aasrud.

— Det er en viss mulighet for at du for eksempel som somalier kunne komme i skade for å svare feil. De gjorde om til «de nærmeste pårørende som bor i Norge».

På samme vis ble Statens vegvesen bedt om å omformulere en oppfordring om å møte til EU-kontroll for bileiere. Henvendelsene ble halvert.

— Dette er viktig ikke bare fra et demokratisk perspektiv, det er like viktig fra et kostnadsperspektiv, sier statsråden, som tror det tunge språket kommer av at byråkrater forsøker å imponere hverandre.

Les også

  1. Hvor god er du selv?

  2. Språkmangfald er rikdom

I dag er Språkrådet vertskap for Språkdagen 2012. Direktør Arnfinn Muruvik Vonen mener det offentlige språket kan være en utfordring.