Bokanmeldelse: Tapte illusjoner, tapt leseglede

Enda en roman om hvor tomt livet er.

Bror Hagemanns nye roman mangler humoren som stoffet kunne trengt, mener Aftenpostens anmelder.

Jeg deler ikke bekymringen så mange norske forfattere har for løgn og særlig ibsensk livsløgn. Kanskje tar jeg ikke tilværelsen bokstavelig nok til å tenke på bedrageri som spesielt utilgivelig. Å skape mening er noe kreativt og derfor kanskje essensielt selvbedragersk.

Sånn tenker ikke B, den middelaldrende hovedpersonen i Bror Hagemanns roman Det vidunderlige. På tross av noen overfladiske virkelighetsmarkører, fremstår dette som alminnelig fiksjon: B og Hagemann er begge tidligere jazzmusikere og manusforfattere, som har skrevet flere bøker med samme titler. Her stopper så vidt jeg vet likhetene. Romanene de har felles, utgjør for øvrig en kvintett uavhengige romaner, som dette bindet avslutter.

Les hele saken med abonnement