Kultur

Håper MOMA kjøper Skrik

Petter Olsen vokste opp med Munchs kunst på veggene. Nå skal juvelen i samlingen på auksjon. Eieren forteller hvorfor i det eneste intervjuet han har gitt om salget.

Av og til må man kvitte seg med noe, og komme seg videre. Dette føles riktig, sier Petter Olsen om hvorfor han selger Skrik-maleriet av Edvard Munch. Foto: Trygve Indrelid

  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist
  1. mai selges Petter Olsens utgave av Skrik , den eneste av de fire versjonene av verket som er privateid, på auksjon i New York.

— Hvorfor selger du det viktigste verket i samlingen når du skal starte galleri på Ramme i Hvitstein?

— Oslo har de tre andre versjonene. Det hadde vært fint om bildet kunne sees i utlandet. Vi skal vise tematiske sommerutstillinger over eldre, lokal kunst hos oss, og jeg har annen kunst som passer inn. Vi skal vise så mye annet flott og interessant, som er viktig for Ramme. Ellers hadde folk kanskje bare kommet for å se på Skrik .

- Trenger du pengene?

— Markedet kan vise seg å være gunstig nå. Pengene kan komme godt med til annet. Av og til må man kvitte seg med noe, og komme seg videre. Dette føles riktig.

- Hvor ser du helst at Skrik havner?

— MOMA i New York!

Diskuterte kunst og politikk

Det var hans far, Thomas Olsen, som kjøpte bildet av en kunsthandler i Stockholm i 1937. Olsen og Munch kjente hverandre også privat. Thomas Olsen lærte å seile i Hvitsten, samtidig som Munch etablerte seg der og malte badende nakne menn og kvinner på stranden.

— Munch klaget over ungdommens gjentagende og nærgående kullseilinger, forteller Olsen.

I 1932 malte Munchet portrett av Petter Olsens mor, Henriette.

— Da ble far godt kjent med Munch. De snakket mye sammen om kunst, politikk og annet, og hadde kontakt også videre utover på 1930-tallet. Far og mor beundret og respekterte Munch og hans verker. De uttalte hans navn med "u", slik han selv ville, og de var svært ergerlige på Henrik Sørensen og de unge som forpurret Munchs ønske om å få dekorere det nye Rådhuset i Oslo. Far sørget for at Livets tre kom på plass der i 1939, etter først å ha hatt det hjemme på veggen i ett år. Dette var naturligvis ifølge Munchs eget ønske, sier Petter Olsen.

Da Munchs kunst ble erklært for degenerert i det nazistiske Tyskland, organiserte og finansierte Thomas Olsen oppkjøp, hjemtransport og auksjon av 74 verker sammen med Holst Halvorsen i 1937 og 1938.

— Han ga også en versjon av Syk Pike til Tate i London i 1939, bifalt av Munch, for å gjøre hans kunst mer kjent utenom Tyskland.

Selv har Petter Olsen vokst opp med Munchs kunst på veggene.

— Jeg så de skjulte trollene i bildene. Skrik trodde jeg var en dame med langt, lyst hår, forteller Olsen.

Da han var blitt 22, leste han bøker om Munch og besøkte hans hjem i Åsgårdstrand.

— Da oppdaget jeg meningen med hans kunst. Men det er først nå i det siste at jeg har skjønt hva Skrik dreier seg om. Selv om mine foreldre forsøkte å forklare meg hva bildet skulle bety, denne engstelsen og ”Det Store Skrig i Naturen”. Teksten sto håndmalt av Munch på et skilt på rammen. Dette begynner nok å gå opp for flere og flere av oss nå. Jeg tror nesten Munch har hatt en forutanelse om hva vi mennesker ville komme til å gjøre med naturen. Og så var det jo en undergangsstemning, spesielt i Wien, den gangen på slutten av 1800-tallet, "Der Untergang des Abenlandes" – begynnelsen på slutten.

- Hva mener du har gjort motivet så berømt?

— At det uttrykker livsangst. Munch vil si oss noe viktig.

- Du driver økologisk jordbruk og en rekke kulturaktiviteter på Ramme. Hvorfor gjør du det?

— Jeg har alltid likt meg i naturen, og vært glad i gamle hus og historie. Mine foreldre var gamle. Jeg ville forstå hvordan alt hadde vært før min tid, fordi jeg var født så sent, sier Olsen og legger til at det helsemessig er lurt med sunn mat som hverken forgifter en selv eller skader naturen.

— Kultur er det vi som mennesker skaper og gjør. Jeg mener at kunst og kultur skal ha med kvalitet og skjønnhet å gjøre. Det skal gi oss noe som gjør livet verdt å leve. Glede. Inspirere til å skape og gi noe videre til andre. Vi må bygge en helhet og en mening. Vi trenger å føle tilhørighet og identitet. Derfor mener jeg at tradisjon er viktig. Språk er tradisjon. Ellers ville vi ikke kunnet forstå hverandre. Men vi kan ikke bare si det samme, derfor trenger vi variasjon . Når vi overrasker, kan vi oppnå humor .

- Hva slags livssyn har du?

— Jeg er en kristen panteist (Gud i naturen, journ.anm.), med sympatier for det åndelige i alle religioner. Når vi er snille, flinke, og rolige, får vi det bedre med oss selv – og andre!

Før kommunen

Overskuddet fra salget skal gå til å bygge museum, kunst- og kultursenter og hotell på Ramme Gaard. Det betyr at Olsen får realisert sitt "Munch-museum" i Hvitsten, mens Oslo kommune fortsatt ikke har endelige planer for hva de skal gjøre med Munch-arven sin.

— Hva synes du om Oslo kommunes håndtering av Munch-arven?

— Her har vi en forbedringsmulighet. Vi har nå en unik anledning til å samle gullalderkunsten, inkludert Munch, i sentrum. Det helt naturlige er Tullinløkka, med de storslåtte bygningene til Nasjonalgalleriet, Historisk Museum, og ikke minst Universitetets aula. Med det nylig restaurerte hovedverket til Munch, med bruk og gjenbruk av disse eksisterende bygningene og store utvidelsesmuligheter under bakken, kan Tullinløkka bli en kunstpark i verdensklasse, sier Olsen.

Han foreslår at Staten og Oslo kommune, etter for første gang å ha gjennomført en felles utstilling i Norge i forbindelse med Munch-jubileet i 2013, kunne ha fortsatt samarbeidet.

— Kanskje de kunne dele finansieringen av et nytt Munch-museum i forbindelse med et Nasjonalmuseums-kompleks, hvor de respektive Munch-samlingene kunne inngått i en helhet?

Men først får man se om det blir mulig å lage et ordentlig jubileum. Museene ønsker å lage den største Munch-utstillingen noe sted, noen gang, her i Oslo. Da trenges det stor nok bevilgning fra Staten for å kunne låne inn kunst, også fra utlandet. Og det haster!

kjersti.nipen@aftenposten.no

  1. Les også

    Dette er tidenes dyreste malerier

  2. Les også

    Historieløs kritikk

  3. Les også

    Et nødskrik

Flere artikler

  1. KOMMENTAR
    Publisert:

    Men hva nå, etter Skrik?

  2. KULTUR
    Publisert:

    Investor Petter Olsen bygger opp et nytt Munch-museum i Hvitsten

  3. A-MAGASINET
    Publisert:

    Frekke ran, nazikunst, smarte kunstkjøp og politiske kupp

  4. KULTUR
    Publisert:

    – Bare positivt at Munchs verker er delt mellom flere museer

  5. KULTUR
    Publisert:

    Petter Olsen selger ett Munch-maleri til

  6. A-MAGASINET
    Publisert:

    – Ingen andre land gjør det samme med sine historiske bygg