Kultur

Laget spillefilm midt i den egyptiske revolusjon

Regissøren Yousry Nasrallah måtte lure sikkerhetspolitiet for å unngå å bli stoppet under innspillingen. Nå deltar «After the battle» i hovedkonkurransen i Cannes.

Regissør og skuespillere poserer i Cannes. F.v.: Menna Shalaby, Bassem Samra, Nahed El Sebai og regissør Yousry Nasrallah. Foto: AP / FRANCOIS MORI

  • Jan Gunnar Furuly
Les også

Bruce Willis og Bill Murray åpnet i Cannes

Les også

Jury-medlem i Cannes savner film av kvinner

Bildene av heste— og kamelrytterne som dundret inn på Tahrir-plassen i Kairo 2. februar ifjor, til støtte for president Hosni Mubarak, gikk verden over på TV og lever videre på Youtube med millioner av visninger.

Promobilde fra filmen. Foto: Siècle production

I After the battl e, som deltar i hovedkonkurransen på filmfestivalen i Cannes, fortelles en helt annen historie: Hvordan hesterytteren Mahmoud og kolleger fra landsbyen Nazlet, like ved pyramidene i Giza, ble manipulert til å være med på aksjonen. Og hvordan han og familien etterpå er blitt behandlet som forrædere av revolusjonen.— Jeg har laget denne filmen som et kjærlighetspostkort til vårt folk, men også for å redde egyptisk film fra utslettelse. Vi trues nå av islamister som stempler kulturuttrykk som sang, dans og film som synd, og vil forby at vi viser frem kunsten vår i det offentlige rom, sa regissør Nasrallah da han torsdag presenterte sin film.

En film uten statister

Det siste året er det laget en rekke dokumentarfilmer om begivenhetene i Egypt, men veteran Nasrallahs kommer med den første dramatiske fremstilling av revolusjonen.

Det spesielle med filmen er at den ifølge regissøren selv er helt uten statister. Foruten et stjernelag av noen av Egypts fremste skuespillere, er det helt vanlige folk, aktivister og landsbyboere i Nazlet som deltar.

— Egentlig hadde jeg undertegnet kontrakt om å lage en helt annen film, men da revolusjonen startet 21. januar i fjor hadde jeg ikke noe annet valg enn å gjøre dette, fortalte Nasrallah på pressekonferansen etter at filmen var vist.

-Det var viktig å bruke dramatisering, ikke dokumentargrep. Slik har vi friere hender, og kunne vise revolusjonen i kjøtt og blod, gjennom tankene og handlingene til vanlige egyptere, la han til.

Improviserte scener

Sammenstøt mellom militære styrker og demonstranter på Tahrir-plasen februar i fjor. Foto: MOHAMED ABD EL GHANY

Regissøren og hans team hadde kun et femsiders synopsis da de startet med filmopptakene. For å unngå å bli stoppet av egyptisk sikkerhetspoliti, ble det hele kamuflert som et kjærlighetsdrama. Produsentene slet med å sikre finansiering, men en rekke egyptiske og franske investorer ble med på Nasrullas gode rykte.-Vi visste overhodet ikke hvordan dette skulle ende. All dialog ble skrevet underveis, eller improvisert på settet. Også befolkningen i Nazlet var med på å utforme scener og dialog, fortalte regissøren.

De fleste scenene fra demonstrasjonene på Tahrir-plassen er også autentiske.

Bassem Samra, som spiller hesterytteren Mahmoud bor selv i nabolaget til landsbyen, og kjenner personlig mange av heste— og kamelrytterne som ble identifisert på TV-klippene.

-Det som skjedde var en grov manipulasjon, sier han.

I filmen blir Mahmoud og kolleger fra landsbyen Nazlet manipulert til å være med på aksjonen ved Tahrir-plassen. Foto: Siècle production

Utestengt med mur

Befolkningen i Nazlet har siden 1980-tallet gradvis blitt avskåret fra pyramidene gjennom at myndighetene bygget en enorm mur, offisielt for å spare turistene for synet av hester og kameler.

Skuespiller Nahed El Sebai poserer i Cannes. Foto: REUTERS

-Da turistene forsvant under revolusjonen, mistet de alle inntekter og dyrene deres sultet, fortalte Samra.-Befolkningen i Nazlet er blitt utsatt for groteske overgrep gjennom mange år, og deres situasjon ble kynisk utnyttet av folk som støttet Mubarak. De ble lovet at Mubarak skulle rive muren og få turistene tilbake, om de red til Tahrir-plassen, sa regissør Nasrullah.

Det er tredje gang han gjester Cannes med sine filmer.

-Dette er den første som er laget under frie forhold, helt uten sensur, sier han.

Relevante artikler

  1. VERDEN

    100.000 fulgte den politiske satiren han laget fra gutterommet - så stormet politiet hjemmet hans

  2. A-MAGASINET

    – Stolthet har i min verden ofte vært forbundet med skam

  3. KULTUR

    Boken som burde hatt bruksanvisning

  4. KULTUR

    – I Norge er kultur koselig, men ikke særlig viktig

  5. KULTUR

    - Vi lever i en tid som skaper brutalitet

  6. KULTUR

    Gjenreis filosofens norske hus!