Kultur

Gutter, vin og sang – innholdet på Razikas tredje album er mye likt de to første.

Musikalsk er derimot bandet røffere, og bedre, enn noen gang.

Et ironisk nikk til bandbildesjangeren, kanskje, men Razika <i>er</i> mer sinte på sitt nye album.
  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Vår vurdering:

5 av 6

«Du tror at jeg er en som tilgir, du tar så feil, du tar så sinnssykt feil. Du tror at jeg er sånn som aldri blir sint, du tar så feil, du tar så sinnssykt feil».

De fire damene i bergenske Razika går hardt ut på sitt tredje album, og det med rette. Ifølge presseskrivet har samtlige bandmedlemmer vært gjennom brudd med sine kjærester etter fjorårets album På vei hjem , og siden det de lager sammen opplagt er personlig musikk, er det liten tvil om at det er ekte sinne vi hører i de 12 låtene.

«Om du ikke vil ha meg, så vær så god og faen ta deg», som det ropes i den energisk gitardrevne åpningslåten. Etterfulgt av en effektfull og fortjent applaus til seg selv.

Den viktigste kilden

Mer eller mindre brutale kjærlighetsbrudd er musikkhistoriens viktigste kilde til store verk. Alt fra Bob Dylans Blood on the tracks til Sondre Lerches Please fra fjoråret, det er laget svært mange klassikere med oppbruddsblod brusende i hjertet.

Likevel, med Ut til de andre makter Razika å gi oss noe som oppleves ungdommelig friskt.

«Og takk og pris, for at eg kan sitte her og tenke stakkars, stakkars, stakkars lille kis. Så bra at det ble slutt, for en må ha en annen gutt, som kan forstå meg, ut og inn, og som tar godt vare på rockejenten sin», som det synges i røffe «Kjedelig».

Strengt tatt handler ikke dette kun om bruddene, men mest om livet etterpå. Razika lever i bergensnatten, med gutter, vin, sang og samholdet seg imellom. De henger på utesteder, prater alvor, jakter på gutter og drikker enda mer vin til soloppgang, mens de prøver å glemme og leter etter den neste beste.

Og skriver treffende tekster om det.

Musikalsk røffere

Razika har med rette fått mye ros for sine to første album, men her tar bandet et tydelig musikalsk steg videre. Den fengende og sjarmerende skapopen med blåsere er fortsatt der, så klart, og i nydelige «Gutten i dongerijakke» spiller de silkemyk pop som britiske St. Eitenne.

Likevel er det når bandet oftere og oftere henter frem sine indre poppunkrockere og drar på, at det virkelig svinger av Ut til de andre.

«Med sinnet kom et behov for å sparke harder e fra seg musikalsk» sier bandet selv. Den som lurer på hvordan det høres ut, kan lytte til avsluttende «Når alle sammen går, går du etter». Fullblods rock.

Står støtt i Bergen

Det er altså betydelig mer gitar, riff og energi på dette tredjealbumet, uten av det går utover melodier og stikkende tekstlinjer. Dermed står Razika nå støtt midt i strømmen av bergenske artister som Hjerteslag, Hvitmalt Gjerde og nedlagte John Olav Nilsen & Gjengen.

Og tar seg ekstremt godt ut musikalsk.

Les også

  1. Disse tror Aftenposten på