Kultur

Studier i orden og kaos

Kaia Hugins videoverk gir presise portretter av hvilke krefter som driver kroppene våre.

afp000846698.jpg Vigeland-museet

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

**Kaia Hugin

A Movable Trace

Vigeland-museet

  1. februar– 16. mai**

Videokunstneren Kaia Hugin henter inspirasjon fra skrekkfilmer, dans, land art og performance. Verkene, som gjerne kretser rundt en handling som repeteres, er ofte underlige og urovekkende. Vi får følelsen av at noe står på spill. At situasjonen er kritisk. På Vigeland-museets får vi et innblikk i flere aspekter ved disse dramaene.

Bortførelse

I et av verkene ser vi kunstneren, som nesten alltid spiller hovedrollen i sine videoarbeider, sitte ved skrivebordet. Plutselig, som i transe, faller hun sammen. Først siger hodet mot skrivebordet, deretter segner kroppen ned på gulvet, før hun trekkes ned en trapp og ut en dør. Ferden ender på en sandstrand, hvor hun blir liggende, mens bølgene skyller over føttene hennes. Situasjonene er pussig, for vi ser ingen som drar henne avgårde. Hva er drivkraften? Den umiddelbare assosiasjonen er horror-sjangerens besettelser og poltergeist, som flytter på både ting og mennesker etter behag.

Indre demoner

Men kanskje «besettelsen» dreier seg om krefter som er i oss ? Vi kjenner alle tegn på tap av kontroll som tics, rykninger i muskler, eller forsnakkelser. Vi vet også hva det betyr å overmannes av sterke følelser som får oss til å bryte ut i gråt eller sinne. Hva om vi ikke kunne kontrollere disse impulsene, ville vi ikke da føres bort fra vårt rasjonelle og kontrollerte jeg, som av en usynlig kraft? En ytre fiende kan vi verne oss mot, men når trusselen kommer fra oss selv, hva da? Uten evnen til å glemme eller fortrenge ubehagelige eller destruktive impulser eller minner, ville vi miste kontroll over oss selv. Den verste besettelsen er den som kan komme innenfra, ikke fra monstre eller spøkelser, antyder kunstneren.

Denne teorien kunne blitt lagt frem nøkternt, i psykologiske termer, men en slik forklaring av sinnets mørke krefter ville fjernet oss fra situasjonens fremmedhet og appellert til fornuft, ikke følelser. Hugin, derimot, frakter oss effektivt inn i situasjonens urovekkende fremmedhet: Ved å lage et bilde på det truende og gåtefulle ved «selv-besettelsen», bevares det underlige og ubehagelige i erfaringen.

Preger landskapet

I et annet verk ser vi kunstneren ligge på siden på bakken i et malerisk landskap på landsbygda. Så går hun, fortsatt liggende, rundt og rundt i sirkel. Helt til hun har kvernet opp en grop i bakken, som hun til slutt forsvinner helt i, når vi betrakter henne fra siden. Det er ingen grunn til å lage en grop her, ihvertfall ingen som fremgår av filmen. Det er heller ikke klart hvorfor den skal graves med kroppen og ikke for eksempel en spade.

Selv om gropen ikke gis en åpenbar mening, setter kverningen likevel et distinkt preg på stedet og landskapet. Ved å insistere på en bestemt handling forandres naturen. Verket dreier seg derfor om viljens evne til å forme sine omgivelser: om vi gjentar våre handlinger og fornyer våre forsett kan både landskap og liv forandres, uansett hvor gjenstridig materiale vi har å jobbe med.

Liv og kunst

Hugins billedverden avtegner seg i spennet mellom tap av kontroll og jernvilje. Dette er presise portretter av hvilke krefter som driver kroppen. I utstillingens hovedverk ser vi et lite barn som løper på toppen av en hvitmalt, museal, tresøyle. Han kommer ingen vei, men gradvis reduseres søylen til sagflis gjennom den frenetiske løpingen. Verket er en gjenoppfinnelse av Vigelands Sinnataggen , men til forskjell fra forelegget er ikke denne karen foreviget i bronse. Det er heller omvendt: Barnet pulveriserer forevigelsen ved å trampe i stykker søylen som vil opphøye det til kunstverk. Livet overtrumfer kunsten.

Vi må ikke se oss blinde på kunstverk som har gjort et fjernt øyeblikk evig, fortelles vi. Det viktigste er, tross alt, rett foran oss, i våre egne liv. En gutt i kjøtt og blod er alltid bedre enn en i bronse.

Les mer om

  1. Anmeldelse

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Fem utstillinger du bør få med deg denne våren

  2. KULTUR

    Seks kunsthøydepunkter å få med seg i sommer

  3. KOMMENTAR

    «Utøya-minnestedet er en sterk opplevelse allerede på skissestadiet»

  4. KULTUR

    Anmeldelse av ny utstilling på Astrup Fearnley: «Dette er samtidskunst på sitt aller beste»

  5. KULTUR

    Børs og katedral: Kunstens viktige skråblikk på penger

  6. KRONIKK

    Hvordan kan Nasjonalmuseet takke nei til Gjerdeløa?