Vigdis Hjorth tar debatten via omveier

I fire gode essays om andre forfattere forsvarer Hjorth sin egen skrivestil.

Vigdis Hjorth var stort sett taus i diskusjonen som fulgte utgivelsen av hennes roman Arv og miljø (2016). Når mange nå føler seg ferdig med debatten, er det interessant nok hun som dveler ved grunnleggende spørsmål om forfatteres ansvar og frihet. Hjorths nye essaysamling er en vandring i litteratur som på en aller annen måte åpner for refleksjoner om kunstens nødvendighet og etiske dilemma.

Men heller ikke her går Hjorth rett på sak. Faktisk omtaler hun ikke Arv og miljø ved navns nevnelse. Enkelt fortalt består Å tale og å tie av fire essays der Hjorth utlegger tekster av Alf Prøysen, Agnar Mykle, Søren Kierkegaard, Peter Handke og Alexander Kielland. Den oppmerksomme leser vil oppdage at hun samtidig parerer kritikken mot Arv og miljø.