Kultur

Skeive minoritetsgutter betaler en høy pris for å være seg selv

«Amir» kunne ønske han var «streit». «Usman» har ennå ikke helt kommet ut av skapet.

«Usman» (21) opplevde at venner tok avstand og at invitasjoner til familiemiddager uteble da han kom ut av skapet som homofil. Foto: Dan P. Neegaard

  • Abdirahman Hassan
    Abdirahman Hassan
    Journalist

«Er du homofil, så er du ikke sønnen min lenger.»

Det var beskjeden «Usman» (21) fikk da moren hans fant ut at han hadde hatt en guttekjæreste. Så la moren på.

Etter den vanskelige telefonsamtalen tok venner avstand fra ham. Invitasjoner til familiemiddager uteble. Han skrev om situasjonen i et innlegg til Si ;D.

«Jeg spurte meg selv: Hvem har jeg sviktet? Jeg har jo alltid vært meg selv», skrev han.

«Usman» ønsker ikke å stille med fullt navn i frykt for at familien skal få tilsendt flere hatmeldinger og trusler. Det har vært mange av dem.

– Jeg hadde ikke følt meg like trygg ute på gaten en sen kveld, sier han.

– Frykter sanksjoner og avvisning

Thee Yezen Al-Obaide, assisterende generalsekretær i Salam, tror det kan være flere årsaker til at skeive med minoritetsbakgrunn ikke ønsker å være åpne om sin legning.

Thee Yezen Al-Obaide er assisterende generalsekretær i organisasjonen Salam, som jobber for å fremme trygghet for LHBT-personer med muslimsk bakgrunn. Foto: Javier Auris

– Mange av oss frykter sanksjoner og avvisning om vår legning blir kjent. Man risikerer endel, dessverre.

Salam er en frivillig organisasjon som har som mål å fremme et inkluderende og trygt miljø for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og andre ikke-kjønnsnormative med muslimsk bakgrunn i Norge.

Al-Obaide forteller at Salam ofte mottar henvendelser fra skeive med muslimsk bakgrunn som er født og oppvokst i Norge. De spør hva Koranen sier om å være skeiv, og hvordan de kan kombinere legning og tro.

– Jeg synes det er trist når skeive sier at de føler de må velge mellom det å være skeiv eller muslim. Mange velger dessverre troen og kulturen vekk for å kunne leve ut sin legning, sier han og legger til:

– Det er nettopp det Salam jobber med. Vi kan godt være skeive og muslimer. Det ene utelukker ikke det andre.

Kom aldri «ut av skapet»

Ifølge den ferske rapporten «Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge» kommer det frem at mange skeive med innvandrerbakgrunn, ikke ønsker at informasjon om deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet skal komme ut. Særlig ikke til familien.

Om han hadde fått velge, ville homofile «Amir» (20) heller vært heterofil. I likhet med Usman er han ikke komfortabel med å stå frem med fullt navn.

– Jeg skulle ønske jeg var streit, for da kunne jeg vært mer glad i meg selv. Jeg er ikke misfornøyd med meg selv, men det er en ekstra byrde å bære, sier han.

Det har snart gått tre år siden han sto frem og fortalte sine aller nærmeste at han var homofil. Før dette hadde han grublet lenge. Hvordan ville vennene reagere? Hva ville moren tenke? Han fryktet det verste.

En dag på skolen bestemte han seg for å ta skrittet ut og fortelle det til vennene sine.

De fleste støttet ham. Men likevel dukket følelsen av å være annerledes opp.

– De begynte å sette meg i båser. De tenkte jeg var en sånn som hørte på Beyoncé, sier han.

Slike fordommer preger fortsatt hverdagen hans.

– Jeg har lagt merke til at det blir mer av sånt. Jeg er en helt vanlig person. Den eneste forskjellen er at jeg liker gutter mer enn jeg liker jenter, sier han.

Amir forteller at han lenge slet med å akseptere legningen sin. Etter hvert er den blitt en del av ham. Likevel er det ikke så mange i familien hans som vet at han er homofil.

– Det er ikke akseptert i hjemlandet mitt, sier han.

Større terskel blant gutter

Usman fortalte aldri familien at han likte gutter. Han fortrengte sine følelser og bygde opp en mur for å skjule det at han var homofil. Han gjorde alt han kunne for ikke å bli «fersket».

Moren hans fant det ut da hun så bilder fra hytteturer og ferier.

I ettertid har forholdet mellom Usman og moren blitt bedre, men andre familiemedlemmer sliter med å akseptere legningen hans.

Usman mener det er en større terskel for gutter å vise at man sliter, enn for jentene.

– Ofte er det jenter som drar til helsesøster på barneskolen eller ungdomsskolen.

  • Aftenposten kjenner identiteten til «Amir» og «Usman».

Les mer om

  1. Hvordan går det med gutta
  2. Religion
  3. LHBT
  4. Homofili
  5. Kultur

Hvordan går det med gutta

  1. SID
    Publisert:

    Jordan Peterson, trening, følelser og gaming. Slik er det å være gutt i 2019.

  2. SID
    Publisert:

    Det er ikke greit at gutter skal gå rundt på skolen hver dag med en klump i magen

  3. DEBATT
    Publisert:

    En gutt er ikke en gutt uansett hvor i verden og tiden han befinner seg

  4. DEBATT
    Publisert:

    Stoltenberg-utvalget gjør gutter til tapere

  5. SID
    Publisert:

    Store gutter skal ikke gråte. Det må vi gjøre noe med.

  6. SID
    Publisert:

    Camilla Stoltenberg har forsøkt å finne svaret på «guttegåten»: Hvorfor gjør jenter det bedre enn gutter på skolen?