Takserte falskt Ibsen-skuespill til en million kroner

Bedrageri-tiltalte Geir Ove Kvalheim antydet i egne notater at det helt ukjente Henrik Ibsen-skuespillet "Solguden" kunne være verdt en million kroner. Salget gikk i vasken da Ibsen-eksperter kategorisk slo fast at det var falskt.

Slik fremtrer forsiden på det ukjente Henrik Ibsen-skuespillet Solguden. Økokrim mener skuespillet er falskt, og har tiltalt Geir Ove Kvalheim for forsøk på bedrageri mot Cappelen antikvariat og bokhandel. (Klikk på pilen oppe til høyre for flere bilder).
Eksperter reagerte på ordbruken i denne beskrivelsen, og på måten bokstavene er skrevet.
Eksperter mente også det var usannsynlig at Ibsen ville begynne et av sine skuespill med en slik beskrivelse av handlingen.
Dette dokumentet var et av 19 Hamsun- og Ibsen-skrifter som Kvalheim inngikk en kommisjonsavtale med overfor Norli antikvariat i Oslo. Norli takserte hilsenen fra Ibsen til Hamsun, med Hamsuns angivelige påtegnelser mye senere, til en salgspris på 400.000 kroner. Kvalheim er tiltalt for grovt bedrageri i forbindelse med Norli-handelen.

Det var i 2006 Kvalheim sendte en e-post til Cappelens antikvariat og bokhandel i Oslo med tilbud om salg av deler av det som angivelig var et inntil da ukjent Ibsen-skuespill.

-Hadde det vært ekte, ville det vært sensasjonelt og trolig meget verdifullt, fastlår aktor Aud Slettemoen i Økokrim.

Ifølge Kvalheims e-post besto manuskriptdelene av til sammen 14 sider med dialog, forfatterens egne notater og en oversikt over de medvirkende og handlingen.

Under andre dag av rettsoppgjøret mot den bedrageritiltalte Nøtterøy-mannen i Oslo tingrett tirsdag, opplyste politiadvokat Jens Bachke i Økokrim at Kvalheim i en notatbok hadde skrevet inn følgende om salgsfremstøtet:

"Cappelen: Foreløpig takst en million kroner".

Ibsen-museets leder, Erik Henning Edvardsen, var ifølge en e-post Økokrim la frem tirsdag kategorisk avvisende til at skuespillet kunne være ekte.

Han reagerte blant annet på ordlyden, Ibsens angivelige beskrivelse av skuespillet og tittelen, samt at håndskriften i manuskriptet ikke lignet Ibsens karakteristiske stil.

Skrev navnetrekk fire ganger

Notatboken til Kvalheim ble beslaglagt under en politirazzia mot tiltaltes bolig, og brukes nå som bevismateriale i saken mot 41­-åringen, som er tiltalt for blant annet grovt bedrageri, forsøk på grovt bedrageri og dokumentfalsk.

I den samme notatboken hadde Kvalheim, rett under opplysninger om et salg av et falskt tildelingsbevis for det tyske kors i gull fra Waffen SS til en norsk frontkjemper, skrevet navnetrekket til en annen NS-veteran, Finn Thrana hele fire ganger.

-Hvorfor skrev du Finn Thrana så mange ganger, ville tingrettsdommer Morten Bjone vite da tiltalte tirsdag ettermiddag begynte på sin forklaring.

-Det vet jeg ikke. Jeg vil gjerne komme masse tilbake til det senere i min forklaring, svarte Kvalheim.

-Jeg skulle ønske jeg kunne svare intelligent på det, la han senere til.

Trente på underskrifter

Han forklarte at han som samler var nødt til å dyktiggjøre seg på underskriftsskriving, for å kjenne igjen navnetrekket til kjente personer som Knut Hamsun, Vidkun Quisling og Henrik Ibsen. Denne kunnskapen benytter han aktivt når han møter andre samlere og drar på messer.

-Jeg kan skjønne dette med Quisling og Hamsun, men Thrana? Er hans underskrift et samlerobjekt, ville dommeren vite.

-Ja, visst! Han var fylkesleder i NS og senere sentral i Quisling-regjeringens lovarbeider. De endret jo hele konstitusjonen, svarte han.

Han viste også flere ganger til at samlermarkedet nærmest florerer av forfalskninger, og at man aldri kan være helt sikker på at en gjenstand er ekte. Kvalheim viste til flere eksempler der han hadde vurdert ulike gjenstander fra krigens dager, som senere viste seg å være noe annet enn han først trodde. Han antydet også at falske gjenstander kunne ha blitt laget som rekvistitter for ulike filmer fra krigens dager, for så å havne på samlermarkedet.

-Min samlerkarriere startet da jeg var 15 år, med kjøp av et tysk jernkors, fortalte han. Lenge etter at han for lengst har byttet bort denne gjenstanden i samlermarkedet, aner han i dag ikke om gjenstanden virkelig var ekte.

Usikker vitenskap

Forsvarer Knut Thomas Berge la vekt på at ekthetsvurdering av den type dokumenter og skrifter hans klient er tiltalt for å selge er usikker vitenskap.

-Det er vanskelig for eksperter å vurdere i ettertid om hva som er ekte og uekte, sa Berge.

-Retten må også ta hensyn til han er interessert samler av historiske skrifter, men verken ekspert på skriftgranskning eller Hamsun eller Ibsen, sa han.

-Retten må sette seg i Kvalheims sted, i tid og i forhold til hva han rent faktisk visste, og ut fra bevisførselen vurdere hva Kvalheim visste om dokumentenes ekthet. Dersom han selv har vært overbevist om at de var ekte, så kan han ikke domfelles for bedrageri og heller ikke dokumentfalsk, sa forsvareren.

Kritiserte Økokrim

Både tingrettsdommer Bjone og forsvarer Berge påtalte ved flere anledninger i retten tirsdag at aktor Aud Slettemoen og politiadvokat Jens Bachke brukte svært mye tid på å dokumentere store mengder dokumenter og skrifter som ikke er tatt med i tiltalen.

-Jeg kan ikke helt se sammenhengen, men håper dere som kjenner saken bedre klarer å nøste trådene sammen, sa Bjone om en av de lange utredningene til Slettemoen om gjenstander som ikke er tema i tiltalen.

-Påtalemyndigheten må holde seg på en stram linje. Aktor gikk ganske langt i at Kvalheim kunne vært tiltalt og dømt for andre forhold, men han er ikke tiltalt for dette. Her må man holde seg til rammen for tiltalen, sa Berge.

Tiltalte Kvalheim kritiserte på sin side Økokrim for å ha gjort elendig politiarbeid, og han hevdet at de har unnlatt å gå bredt ut i sin etterforskning. Han bedyret å ha spilt med åpne kort og at han selv hadde tatt initiativ til at ektheten ved gjenstandene ble vurdert av eksperter.

-Jeg har også vært i kontakt med politiet om denne saken i lang tid før de gikk til aksjon mot min bolig, sa han.