Kultur

Ny bok tar kraftig oppgjør med jødehatet i Aftenposten og norsk presse - før, under og etter annen verdenskrig

– Aftenposten sviktet på flere områder både før, under og etter krigen, svarer sjefredaktør Espen Egil Hansen.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge

«Jødene brer seg over alt, men vi ønsker ikke jøder hos oss. Det er intet for dem å gjøre i vårt samfund.» 1. juli 1935 siterer Aftenposten propagandaminister Joseph Goebbels’ tale under nasjonalsosialistenes årsmøte i Berlin. Aftenpostens arkiv

«Den jødiske ånd er destruktiv, uten jordbunn, hans innstilling unasjonal i dette ords mest skjebnesvangre betydning.» I en kronikk datert 6. april 1933 forsøker doktor Jon Alfred Mjøen å forklare «antisemittismens biologiske årsaker». Aftenpostens arkiv

«Jødespørsmålet er ennu et uløst problem i verden, skjønt man i århundrer har forsøkt å løse det. (…) Ved tvungen dåb, ved landsforvisning, ved massakrer og ved å innrette ghettoer for dem, men intet av dette har ført frem». Det sa dr. Conrad Hoffmann, sekretær i Det internasjonale misjonsråd, til Aftenposten 21. april 1936. Aftenpostens arkiv

«At også Norge – som de fleste civiliserte stater – uten hensyn til race yder en beskjeden håndsrekning til fremmede folk, bør ikke opfattes som noget ønske om å importere jøder». Det skrev Aftenposten på lederplass 2. desember 1938. Aftenpostens arkiv

Forfatter Bjørn Westlie ble sjokkert da han leste hvordan norske aviser omtalte jøder under krigen. Dan P. Neegaard

«Italias stolte historie vilde ende i et kapitel om søle og blod, mens bolsjevikjøder og finansjøder mesket seg som gribber på et åtsel. Men slik gikk det ikke, for tross de voldsomste anstrengelser har det ikke lykkes dem som har sammensvoret seg mot Europa, å slå ned Adolf Hitler.»

Denne teksten fra NTB sto på Aftenpostens forside 13. september 1943. Det er bare ett eksempel på hvordan avisen omtalte jøder under andre verdenskrig.

Les hele saken med abonnement