Kultur

De ønsker å være et alternativ til «den løgnaktige pressen». Men forteller de sannheten?

Han skrev at Dagens Nyheter ikke rapporterte om trakassering av svenske jenter. I Sverige er Chang Frick utskjelt og inviteres ikke til debatter om svenske mediers dekning av innvandring.

Det svenske nettstedet Nyheter i dag kunne fortelle at den svenske storavisen Dagens Nyheter (DN) ikke fulgte opp tips om overgrep på en ungdomsfestival da de skjedde. Forsker på høyreekstremisme i Sverige, Jonathan Leman forteller at det er nettopp fra mainstream medier at Dagens Nyheter har plukket opp informasjon om overgrepene. Foto: Stockholm stad

  • Mala Wang-naveen
    Mala Wang-naveen

Chang Frick ler høyt når Aftenposten spør om han driver en hatside. Det er begrepet flere svensker, inkludert redaktøren i Dagens Nyheter, bruker om nettstedet han står bak.

— Hva synes du selv om du går inn og kikker? Hva skal jeg svare på det? Det er latterlig. Vi er med i det presseestiske systemet, vi følger presseetiske regler, og om vi skriver noen negativt om en person, så kontakter vi alltid vedkommende slik at han får svare. Vi spiller alltid inn samtaler slik at man kan sjekke i etterhånd, og har det skjedd noe, ringer vi politiet for kommentar, forteller Frick som er journalist i nettstedet Nyheter i dag.

Chang Frick er journalist i nettstedet Nyheter i dag. Foto: Jakob Bergman

Hvem er de «alternative mediene»?

De klager over venstrevridde medier, korrupt politi og politikere i ledtog med islamistene. De er digitale publikasjoner som kritisk rapporterer fra temaområder som berører innvandring.

I Norge heter de Document og Rights.no, i Sverige heter de Avpixlat, Fria Tider og Nyheter i dag. Danskene har Den Korte Avis og Det danskeTrykkerfrihedsselskabet.

Den siste tiden har de alle hatt det ekstra travelt.

Hva skjedde på nyttårsaften i Tyskland?

Les også

Etterforsker masseovergrep mot kvinner på nyttårsaften – omtales som «kriminalitet av en helt ny dimensjon»

Ifølge Journalisten begravde Dagens Nyheter saken

I kjølvannet av den seksuelle trakasseringen i Köln på nyttårsaften, rapporterte flere innvandringskritiske nettsider at lignende angrep også har skjedd i Sverige. Det svenske nettstedet Nyheter i dag kunne fortelle at den svenske storavisen Dagens Nyheter (DN) ikke fulgte opp tips om overgrep på en ungdomsfestival da de skjedde.

Les hva avisen selv skriver om anklagene:

Les også

Storavis anklages for å tie om overgrepssaker

Da redaktør Helge Øgrim i det norske fagbladet Journalisten begynte å grave i saken, ville ikke DNs redaktør svare på kritikken fordi den kom fra en såkalt "hatsajt", en hatside.

— Nyheter i dag har nå havnet i den situasjonen at de angripes hardt i svenske medier, men de kommer ikke til orde, sier Øgrim.

F-Brødtekst-mkul1ogrim1112.jpg Foto: Birgit Dannenberg

Politiet innrømmet at de unnlot å rapportere overgreo fordi de ikke ønsket å gi næring til innvandrerhatet. Det har fått svensker til å stille spørsmål ved mediene og politiets nøytralitet.

Les også

Stockholmspolitiet etterforskes for taushet om overgrep

Hvorfor gjorde ikke DN jobben sin?

Øgrim har hatt kontakt med kildene som ikke slapp til i avisen og lest politirapportene. Han mener det er mye som tyder på at det pågående journalistiske arbeidet uteble, men at man av rapportene ikke gir inntrykk av at omfanget var like stort som kildene antyder.

— Har du inntrykk av at disse nettsidene gjør noe eget gravearbeid, eller klager de mest over mainstream medier?

— Det er mer det siste enn det første, synes jeg. Agendaen til mange av disse er at Sverige går til helvete og at det er politikernes og medienes skyld. Mitt vilkårlige inntrykk er at Nyheter i dag er bedre enn mange andre, men jeg ser at de i leserbrevform gjengir anekdotiske skildringer av hvordan utlendinger oppfører seg.

Beskyldes for å være rasist og drive en hatside

Etter det han kaller «avsløringen» av DN, har han opplevd å bli kalt rasist, og i en kommentar i Svenska Dagbladet, er han beskyldt for å benytte seg av russiske propagandametoder. Han er heller ikke invitert til den svenske Publicistklubbens debattom avisenes troverdighet og presset fra mørke krefter – altså nettaviser – som hans.

— De vil ikke diskutere sak, men angripe oss som ikke-troverdige personer. Men i Sverige vet man dette, og folk skjønner det. Vi er ikke anonyme på siten, man kan kontakte oss, jeg svarer alltid og er transparent, sier Frick.

Han var tidligere medlem av Sverigedemokraterna, men sier at han nå føler seg politisk nærmere det norske Fremskrittspartiet.

Etter eget sigende har han én million lesere i uken, og at større og etablerte medier ved flere anledninger har rappet sakene hans uten å ringe eller kreditere ham.

Også denne gangen har telefonen stått stille, bortsett fra én gang. Da ringte en svensk journalist med spørsmål om privatøkonomien hans. Nok en svertekampanje, mener Frick, som sa satte seg ned og skrev en lang kommentar om at han er fattig.

— Men jeg er vant til det. Jeg var forberedt på at noe sånt kom til å skje.

Er for innvandring og åpne grenser, men lavere ytelser

Chang Frick tror ingen av de store mainstream-mediene i Sverige ville ha turt å ansette ham.

— Det har ingenting å gjøre med at jeg ikke vil. Men det ville bli et problem fordi jeg graver og skriver om ting ingen andre gjør, sier Frick som føler nærere slektskap til Fremskrittspartiet enn Sverigedemokraterne.

Han tror ikke på proteksjonisme, men innføring av mye lavere sosiale ytelser og åpne grenser. I dag bor han i en såkalt «no go»-sone i en svensk forstad, og forteller om kriminalitet, steinkasting og biler som blir stukket i brann.

— Da kan jeg spasere bort og filme det hele. Ingen journalist i DN eller Aftonbladet skrev om det, ingen av dem bor i dette området. Og jeg rapporterer mye fra området jeg bor i, og når jeg gjør det anklages jeg for å være rasist av en som tjener 50.000 i måneden og bor på Södermalm, sier Frick.

- Ønsker en sivilisert debatt

Björn Häger i den svenske Publicistklubben bekrefter at Chang ikke har mottatt noen invitasjon til panelet, men at de har gitt ham muligheten til å ytre seg som publikummer.

— Det pleier vi å gjøre med personer som til en viss grad kan berøres av diskusjonen, sier Häger i en e-post til Aftenposten. Han avviser at debatten handler om «alternative medier» og historien omkring DN og Nyheter i dag kommer bare til å bli delvis berørt.

— Emnet er større og mer overgripende. Derfor ser panelet ut som det gjør, og det er det ingenting underlig ved.

- Det rå, hatske og konspiratoriske toneleie jeg har møtt i en del mailer og i innlegg fra folk i kretsen rundt de «alternative mediene» som vil være med, er heller ikke noe jeg tror vil bidra til en sivilisert diskusjon, skriver Häger videre.

— Enkelte later til å vite allerede i forveien hvordan debatten kommer til å bli. Men det er nok klokest å vente med anmeldelsene til etterpå, sier Häger.

Nina Hjerpset-Østlie mener norsk innvandringspolitikk er i ferd med å endre seg.

— Selv om vi ikke har mange kilder, graver vi mye selv

— Vi er ikke medier i normal forstand, vi går kun på de områdene som vi ser mediene er dårlige på, som for eksempel islam og innvandring. Det er sånn disse nettstedene kom til, sier Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i Rights.no.

I 2013 jobbet hun i Document.no og var den første som reagerte på at NRK utelot viktige opplysninger i det som er blitt kjent som romkvinnesaken. I dag jobber hun for Human Rights Service som mange assosierer med den kontroversielle forfatteren Hege Storhaug.

Synes du nisjeavisene har gjort et godt stykke arbeid med å se mainstream-media i kortene?

— Ja, jeg synes da det. Det var veldig tydelig at store medier ikke har ønsket å skrive kritisk om dette. Jeg har jobbet med dette snart ti år og har sett at vi har presset media til å skrive mer kritisk om ting som de ikke gjorde før. Vi har jo romkvinne-saken og blasfemiparagrafen som ble forsøkt innført uten av media skrev om det. Dette er store og viktige saker hvor nisjemedier kan spille en rolle.

Hjerpset-Østlie mener at selv om de har få egne kilder, graver de en del i sakene de følger med på.

— Som i Köln-saken; helgen før kom det frem ting på en del sider jeg ikke ville bruke selv. Men så etter hvert kom flere aviser og flere nyhetsbyråer etter. Selv om vi ikke har så mange kilder, driver vi mye graving selv og viderebringer ikke fra alle blogger uten videre.

Om å sende brev til en luguber postkasse i Illinois

Mye tyder på at nettsidene kan ha god spredning på enkeltsaker, men hvorfor er de så populære? Det handler om mistillit, mener Tor Bach. Han driver nettstedet Vepsen og har kartlagt høyreekstreme miljøer siden 90-tallett.

— Det er en mistillit mellom denne type miljøer som brer seg raskere og blir mer høylytt i dagens medier enn det de var i gamle dager. Skulle du abonnere på noe sånt på 90-tallet måtte du sende brev til en luguber postboks i Illinois. Så gikk det to uker og du fikk en oppkopiert blekke i posten.

— Vi lever på en måte i en oppbruddstid. Det er i mange miljøer større avstand mellom politikere og medier på den ene siden og de andre. Det gir seg uttrykk at mange påstår de ikke kan stole på mainstream media, sier Tor Bach og forteller at i Tyskland har Pegida til og med døpt mainstream presse for "lügenpresse", altså løgnpressen.

OPT_alternativemedier-naEbBYH4Je.jpg

Kaller seg redaktør, men vil ikke kalle det dedriver med for journalistikk

Hjerpset-Østlie medgir at de i kampen for å belyse, står i fare for å bli like skjeve i presentasjonen som mediene de anklager. Men hun presiserer at hennes rolle ikke er journalistens selv om hun kaller seg redaktør.

— Det er en ryddig greie, da vet man hvem man skal klage til. Men jeg har aldri kalt meg journalist, altså, det er det andre som gjør. Jeg har ingen utdanning i det, sier Nina Hjerpseth-Østli og legger til at hun mangler formell utdannelse.

— Jeg er veldig politisk engasjert og leser uhyre mye. Men det er vanskelig å forklare hva vi er, vi pumper jo ikke bare ut negative nyheter om muslimer, det er ikke hovedpoenget her. Vi ønsker bidra med et annet perspektiv på enkelte områder.

Føler du at saken i Stockholm beviser at politiet og medier går for langt i å manipulere virkeligheten?

— Ja, det synes jeg. Jeg tror det er veldig skadelig, for det er mange som har dårlig tillit til medier når det gjelder innvandring. Her får de nesten bekreftet at det er en konspirasjon for å holde tett, og vi synes at avisene har vært altfor forsiktige. Jeg har hørt om ikke-vestlige menns seksuelle trakassering i minst 20 år og har opplevd det selv, så det kommer ikke som noen overraskelse, Det hadde vært bedre om det kom ut mediene og vi hadde diskutert en løsning tidligere. Jeg tror på åpen samtale. Jeg tror ikke folk blir så sinna heller, når de føler de blir hørt.

De alternative mediene har begynt å ligne på vanlige aviser

Jonathan Leman jobber i den svenske stiftelsen Expo som forsker på høyreekstremisme. Han kan fortelle at flere høyreekstreme nettsteder har begynt å etterligne vanlige nettaviser i måten de presenterer sitt stoff på.

— De har begynt å se mer ut som vanlige aviser. Noen vil leve opp til journalistikkens prinsipper, mens andre er mer orientert mot hat og fordommer mot muslimer. Og så har vi andre grupper igjen som har antisemittiske konspirasjonsteorier, men skillelinjene mellom dem er uklare. For eksempel i white power-miljøet ser vi at ekstremhøyre smelter sammen med høyrepopulismen. De blir det samme.

De fleste siterer konspirasjonsteorier og er unøyaktige med kildene

Ifølge Leman er nettsidenes hovedformål å spre hat og intoleranse mot ulike minoriteter i samfunnet. Budskapene kommuniseres på et grunnsyn om at "eliten" har alliert seg med minoritetene. Fokuset er på alt som er galt og ord som «svenskfiendtlig» går igjen.

Kildebruken er det også så som så med. De fleste siterer konspirasjonsteorier, og i stor grad er de ikke så veldig nøye med kildene de bruker, forklarer Leman.

— De plukker opp konspirasjonsteorier og sirkulerer dem. For eksempel at jøder kontrollerer samfunnet, eller teorier om Eurabia og at muslimer er knyttet sammen i en allianse som skal ta over Europa, sier Leman som mener de alternative mediene er gode på å blande myter, halvsannheter og sannheter i en salig røre.

Hege Storhaug er kjent for sin islamkritikk på blant annet Rights.no, og mener:

Les også

Ja, vi står midt i en sivilisasjonskamp

Les også redaktør Harald Stanghelles kommentar til Storhaug:

Les også

«Jeg beundrer Hege Storhaugs utholdenhet. Misunner hennes ensidighet. Og frykter hennes blindsone.»

Plukket opp overgrepsnyhetene i vanlige medier

Leman kaller ikke Nyheter i dag for hatside, men mener den er populistisk og står Sverigdemokratene nær. Nyheten om trakassering av svenske jenter ble ifølge Leman debattert da det ble kjent, blant annet på radio. Derfor har han vanskelig for å tro at DN bevisst underrapporterte.

— De små nettstedene hevder likevel at dette ikke ble formidlet. Men det er jo mainstream media de har det fra. De har jo ikke gravejournalister og bygger mesteparten av stoffet sitt på å plukke opp ting i mainstream media.

Tror du mainstream-medier kan bli nervøse av kritikken, og overdrive sin kritiske dekning av innvandrere?

— Ja, den mekanismen er der. Nå ser vi at de er redde for å virke politisk korrekt, og overkompenserer. Det er farlig, for disse sidene blir aldri fornøyd. De vil alltid mene at det å kritisere immigrasjon er et tabu, sier Leman.

- Flinkere til å klage enn å skryte

- Leman i Expo mener det ligger i sider som Rights.nos natur at de aldri vil bli fornøyd?

— Han kan ha et poeng der, og det er litt opplagt. Sverige er veldig spesielt, norske medier er mye bedre. Og vi prøver å skryte når vi synes noe er bra. Vi er nok litt flinkere til å klage når vi ikke er fornøyd, vi burde skryte også. Hm, det var noe til ettertanke, sier Nina Hjerpset-Østlie i Rights.no

Relevante artikler

  1. KULTUR

    De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske

  2. A-MAGASINET

    Disse tre kontroversielle redaktørene er enige om én ting: Norge er ute å kjøre

  3. DEBATT

    I 2007 hørtes det så bra ut med alternative medier. Det var hårrivende naivt

  4. KULTUR

    Derfor mener de tilliten til norske medier er svekket

  5. VERDEN

    Før handlet det om fred, likestilling og velstand. Nå er det et helt annet bilde som spres av Sverige

  6. A-MAGASINET

    Tre måneder etter at avisen anklaget ham for seksuell trakassering, tok teatersjefen sitt eget liv