Kultur

Museumsdirektør: - I Norge er kulturinstitusjonene altfor avhengige av staten

Museumsdirektør Erlend Høyersten i Aarhus mener Regjeringen bør vurdere å kutte markant i offentlig tilskudd til museene. Selv henter han inn 70 prosent av inntektene fra private sponsorer og fond.

Direktør Erlend Høyersten ved Kunstmuseet i Aarhus, ARoS. - Kunstlivet blir mye mer spennende med en fleksibel økonomi og flere aktører, sier han. Foto: Fotograf Thomas Petri

  • Heidi Borud
    Kulturjournalist

— Jeg er enig med Bård Vegar Solhjell. Vi har altfor lite debatt om kunstens innhold, sier Erlend Høyersten.

Bergenseren Høyersten er en av de mest sentrale kunstaktørene i Norden, og han er en kulturminister Thorhild Widvey låner øre til.

Høyersten styrer et av Danmarks største kunstmuseer, ARoS, og har de siste tolv månedene hentet inn 160 millioner kroner i inntekter fra sponsorer og fond.

Før han tiltrådte i Aarhus i januar 2014, var han direktør ved Kunstmuseene i Bergen, KODE, og Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand. Han kjenner det norske kulturlivet godt, og mener norske museumsledere er altfor avhengig av offentlige midler, oppfører seg som administrasjonssjefer og ikke som kreative kunstneriske ledere.

- Kulturinstitusjonene er altfor avhengige av staten

Høyersten synes det er bra med utpillet fra SV-politikeren Bård Vegard Solhjell, som denne uken uttalte at det var for mye mas om penger i kulturpolitkken.

— Jeg er enig med Solhjell. Vi har altfor liten debatt om kunstens innhold. Kunstlivet blir mye mer spennende med en fleksibel økonomi og flere aktører. I Norge er kulturinstitusjonene altfor avhengige av staten. Det er nesten noe kommunistisk med et kulturliv som skal være 100 prosent statlig finansiert. Det at man kjenner politikere og byråkarter øker sjansene for å få større tilskudd. Det er usunt, sier Høyersten.

- Tving museene til å tenke nytt

I Danmark har også Louisiana Museum of Modern Art i Humlebæk utenfor København 70 prosent privat inntjening og er et av Danmarks mest populære museer. I Norge har museene på Kulturdepartementets budsjett en gjennomsnittelig egeninntjening på 25 prosent.

For tre år siden kuttet den danske regjeringen 10 millioner kroner i overføringer til Statens Museum for Kunst (SMK), som tilsvarer Nasjonalmuseet i Oslo.

— Det regjeringen sa var: når ARoS og Louisiana kan innhente så stor grad av privat finansiering, så kan også SMK. Etter at de offentlige bevilgningene ble kuttet, ble man tvunget til å tenke nytt. Verden og kulturlivet forandrer seg. Det må også norske museumsledere ta inn over seg, sier Høyersten.

Han mener Regjeringen bør vurdere å kutte markant i offentlig tilskudd til museene.Først da vil det skje noe.

— Staten kan også tilrettelegge for økonomiske insitamenter. Er du god, skal du få lov til å bli bedre. I dag er tildelingen for statiske. Det vil være et løft for norske museer, men det vil også føre til mer spennende museer med mangfold og flere engasjerte parter. Bare på denne måten kan man få næringslivet til å involvere seg, sier Høyersten.

- Kulturministeren må sette seg et konkret mål

Solhjell mener Widvey får ufortjent mye pepper. Det er ikke Høyersten umiddelbart enig i.

- Widvey er for utydelig på hvor hun vil. Hun må være presis på hva som er målet. Skal museene ha 30 eller 40 prosent egeninntjening?, spør han.

— Kulturministeren må sette seg et konkret mål som museene kan forholde seg til. Det må dramatiske kutt til for at det skal skje en endring. Museene skal ikke være fornøyd med å være gode arkiver. De må vitaliseres og oppleves som relevante. Museene må spisses, ha en agenda og en målsetning. Jeg stiller hele tiden spørsmålene: hvorfor kunst, hvorfor kunstmuseum, hvorfor akkurat denne utstillingen?

ARoS kunstmuseum har drøyt 550.000 besøkende hvert år. Totalt er 750.000 mennesker innom, hvis man regner med dem som også besøker kafeen og bokhandelen. Aarhus har 320.000 innbyggere.

— Relativt sett kan ingen andre nordeuropeiske byer levere et sånt tall, sier Høyersten.


— En del museer ville nok fått store problemer

Generalsekretær Liv Ramskjær i Norges museumsforbund synes det er vanskelig å svare et klart ja eller nei på Høyerstens påstand om at lavere offentlig støtte fører til mer spennende museer.

— Jeg skjønner den økonomiske tankegangen med at vekst skapes gjennom kriser. Men tilbakemeldingene fra museene er at det ikke er enklere å skaffe penger nå med krise i næringslivet. Mange sliter med å skaffe sponsorer i særlig oljeindustrien, som tradisjonelt har vært en raus og god bidragsyter, sier Ramskjær.

Hun roser Høyersten for friske og kreative tanker, men mener flere norske museer alt er blitt mer offensive når det gjelder alternative inntekter.

— Museer har ikke noe imot private penger, og mange har hatt private tilskudd lenge. Å gå drastisk til verks ved justere ned den offentlige støtten dramatisk, tror jeg likevel vil ramme mange, sier hun.

Hvis de offentlige pengekranene skulle skrus igjen, tror Ramskjær det hadde gått hardest utover museer som ligger i distriktene.

— Jeg kjenner ikke hele Danmark, men både Aarhus, Louisiana og Statens Museum for Kunst ligger sentralt plassert. Museer i nærheten av de store byene ville kanskje klart seg bedre. Men jeg er ikke så sikker på om det ville skapt mer mangfold i museer over hele landet. En del ville nok fått store problemer, gått konkurs eller måttet redusere aktiviteten, sier hun.

Ramskjær mener det hverken er ønskelig eller realistisk at kulturinstitusjoner skal være 100 prosent offentlig finansierte.

— Det tror jeg heller ikke mange museumsdirektører mener i dag. De fleste jobber hardt for å øke egeninntektene sine, sier hun.

Kulturministeren: Spennende tanker fra Høyersten

Kulturminister Thorhild Widvey vil ikke tallfeste et mål for egeninntjening for museene nå. Hun synes imidlertid den norske museumsdirektøren i Aarhus kommer med spennende tanker om museumsdrift.

— Jeg har sans for tankene, men vi kan ikke komme med slike krav til museene over natten. Det er imidlertid veldig stor forskjell på hvordan museene henter inn inntekter, sier Widvey.

Snittet på egeninntjening er for norske museer som får penger fra statsbudsjettet er 25 prosent. Museer med høy egeninntjening i 2014 er:

  • Norsk Maritimt Museum: 71 prosent
  • Norsk Luftfartsmuseum: 62 prosent
  • Blaafarveværket: 59 prosent
  • Baroniet Rosendal: 57 prosent.
    I den andre enden av skalaen ligger:
  • Nasjonalmuseet i Oslo: 5,4 prosent
  • Haugalandmuseene: 1 prosent
  • Nord-Troms Museum: 4 prosent
  • Setesdalsmuseet: 4,6 prosent
    Interessert i kulturpolitikk? Sjekk disse sakene:

Arbeiderpartiet: Å trappe opp bevilgningene til kultur var ikke et mål i seg selv

Bård Vegar Solhjell: Lei maset om penger til kultur

Kulturredaktør Sarah Sørheim: - Ikke undervurder kulturministeren

Hva bruker egentlig kulturministeren penger på? Her er de viktigste endringene i årets kulturbudsjett

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Karin Hindsbo en av søkerne til direktørstillingen ved Nasjonalmuseet

  2. KULTUR
    Publisert:

    Vil gjøre Nasjonalgalleriet til dansk filial

  3. KULTUR
    Publisert:

    Jusprofessor mener Munch-direktøren bør betale for Tangen-seminaret selv

  4. KULTUR
    Publisert:

    Stadig tøffere kritikk av Nasjonalmuseets leder: - Han tar ingen kamper og all kritikk avvises

  5. KULTUR
    Publisert:

    Karin Hindsbo (42) er ny direktør: – Jeg vil markere Nasjonalmuseet internasjonalt

  6. DEBATT
    Publisert:

    Nasjonalmuseets hovedutfordring er at ingen helt forstår hva museet vil med kunsten | Nicolai Strøm-Olsen