Kultur

Kunstanmeldelse: Med byrommet som tankeredskap

Garaicoa skaper en flyt mellom arkitektur og billedkunst som tilfører begge felter nytt liv.

Miniatyr av Chile national stadium som en del av serien «The Crown Jewels, 2009» av Carlos Garaicoa.For 40 år siden rett etter Pinochets statskupp huset stadionen den største fengselspopulasjonen i landet. Nasjonalmuseet / Børre Høstland

  • Kjetil Røed, anmelder og kritiker

Hva er en by? Ifølge urbanisten Lewis Mumford er byer en krystallisering av menneskers sosiale og kulturelle liv. «Det som tidligere hadde vært spredt og uorganisert ble i byen brakt sammen på et begrenset område,» skriver han i The City in History (1961) og plasserer dermed byen på en utviklingslinje for menneskehistorien.

Zoomer vi inn, kunne vi tilføye at detaljutsnitt av de forskjellige stedene i byen er mer avslørende portretter av byens liv. De sier noe om forbindelsen mellom det ytre – byen og arkitekturen – og menneskets indre. Det er dette cubaneren Carlos Garaicoa er opptatt av. For hvordan former byggenes, gatenes og stedenes form menneskers sjel og identitet?

Forfallets muligheter

I en serie fotografier av steder og bygg har han slått inn spikre og trukket tråder mellom dem, i en centimeters avstand fra billedflaten. Slik skisserer han enkelt nye orienteringspunkter for det vi ser. Det skjuler seg alltid måter å se byen på under overflaten av det vi er blitt vant til, sier han.

Carlos Garaico. «Campus or the Babel of Knowledge, 2002-2004.» Nasjonalmuseet / Børre Høstland

I en annen fotoserie viser han forfalte bygg. Et bilde av en knapt gjenkjennelig bygningsdel akkompagneres av en tegning hvor Garaicoa har reformulert bygningsfragmentet som en elegant, abstrakt, skulptur. Alle de andre ruin-fotografiene ledsages, på tilsvarende vis, av forbedrede versjoner av forfallet. Her gjenerobrer Garaicoa det håp som er knust i fotografiet. Slik får han også tak i en flik av utopien – hvordan helheten ruinen inngår i, kanskje byen og samfunnet, kan forbedres.

Forminsket makt

I en serie modeller av steder og bygg hvor staten har begått overgrep mot sin befolkning har arkitektur blitt redusert til miniatyren. Blant dem finner vi det tidligere STASI-hovedkvarteret i Øst-Berlin og Guantánamo-fengselet. Dette er ikke lenger strukturer som symboliserer borgerens tap av rettigheter, men et harmløst musealt objekt.

Ved å gjøre bygg som har overmannet borgeren så lite gjør han den enkelte større. På denne måten skaper han et bilde av hvordan borgeren kan gjenfinne en makt over seg selv gjennom å tenke over det ytre. Maktens og fryktens arkitektur blir håndterlige tankeobjekter som, gjennom dens forminskning og plassering, lar oss tenke gjennom det som har foregått i disse byggene uten å frykte eller risikere noe.

Retten til byen

Garaicoa lager ikke bare kunst her, men redskaper for å tenke forbindelsene mellom makt og avmakt.

For de forskjellige byene gjennom verdenshistorien, og hvordan mennesker har organisert seg gjennom dem, er ganske visst prismer for kulturen de befinner seg i. Men byer er også konsentrasjonsfelt for makt og penger. Det er ingen steder hvor ubalansen mellom fattig og rik, utenfor og innenfor, høyt og lavt, er så tydelig som i urbane landskap.

Klargjort rett

Garaicoa slekter på franskmannen Henri Lefebvre, som hevdet at det urbane konkretiserer menneskets dypeste behov – at den gjør synlig asymmetrien mellom fattig og rik, mellom makt og maktesløshet. Men samtidig er byen en levende organisme forbundet med våre drømmer, med vår evne til å forestille oss en bedre verden, hevdet han. Gjennom å forme byen former vi oss selv. Folket har derfor en rett til byen, sier Lefebvre, på samme måte som vi har en rett til å bestemme over vår egen fremtid og vår egen skjebne.

Garaicoa lager modeller som gjør denne retten tydeligere, mer tilgjengelig. Tenker vi med ham, får vi konkrete forslag som lar oss se muligheter, og drømme om fremtiden, i stedet for å dvele ved det tapte. Få aktiverer rommet mellom billedkunst og arkitektur som han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Kunst

Relevante artikler

  1. MENINGER

    I Middelaldrene kunne man erfare Guds finger i politikken, kulturen dagliglivet og ikke minst i arkitekturen.

  2. KULTUR

    Oslo bygger nye praktbygg langs fjorden. Dette er danskenes løsning.

  3. KULTUR

    Slakter forslag til nye spir i Notre-Dame: – Passer bedre i Disneyland

  4. KULTUR

    Krigens vold settes opp mot reklamens drømmeverden på Fotogalleriet

  5. KULTUR

    Snart utlyses arkitektkonkurransen for Fotografihuset på Sukkerbiten

  6. DEBATT

    Hva har Trump, Le Pen, brexit med arkitekturen og byene våre å gjøre? | Tor Inge Hjemdal