Kultur

- Klaget på forskjellsbehandling da vi mistet støtten til Tordenskjold

To norske storfilmer risikerte å tape 16 millioner kroner hver i filmstøtte da regissørene isteden fikk jobber i Hollywood. Bare floppen Beatles beholdt pengene.

Den norske filmen Beatles har vært en gedigen skuffelse på kino i høst. Produsenten mente den ville selge 600.000 billetter, men fasit hittil er litt over 69.000. Dermed taper produksjonsselskapet og investorene store penger. Foto: Erik Aavatsmark/SF Norge.

  • Jan Gunnar Furuly

Da Morten Tyldum i 2012 brått forlot regijobben i Tordenskjold ble hele det tildelte filmstøttebeløpet trukket tilbake av Norsk filminstitutt.

— Vi opplevde det som skjedde som en grov forskjellsbehandling, og tok det opp muntlig med filminstituttet, sier produsent John M. Jacobsen i Filmkameratene.

John M. Jacobsen er Norges kanskje mest suksessrike filmprodusent gjennom en mannsalder. Han har produsert over 40 filmer. Foto: Kolstad Tom A.

Men det såkalte markedspanelet, som deler ut penger til kommersielle filmer, var ikke til å rikke.

Fikk grønt lys

Dermed klappet hele filmprosjektet til ca. 75 millioner kroner sammen. Det har siden ikke vært mulig å realisere.

Slik gikk det ikke da produksjonsselskapet Storm Rosenberg havnet i en tilsvarende knipe våren 2013.

Kon-Tiki -regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg skulle egentlig lage Beatles , basert på Lars Saabye Christensens bok. Men så fikk de jobb i Hollywood med den femte Pirates of the Caribbean -filmen.

Da produsent Jørgen Storm Rosenberg kom opp med den danske regissøren Peter Flinth som erstatter, ga ledelsen i Norsk filminstitutt grønt lys for at prosjektet kunne gå videre.

— Burde stoppet filmen

— Det som skjedde var en oppsiktsvekkende forskjellsbehandling. Beatles burde egentlig vært stoppet. Filminstituttet bør nå gå gjennom sine rutiner. Det lukter lang vei at det foregikk en solid hestehandel rundt Beatles , sier redaktør Geir Kamsvåg i filmmagasinet Cinema.

Han stiller spørsmål ved om det faktum at Beatles -produsenten hadde betalt svært høye beløp for å sikre rettighetene for bruk av flere originale Beatles-låter i filmen, satte prosjektet i knipe og om filminstituttet dermed firet på det som er normale krav.

«Risikerte konkurs»

– Jeg satte i gang prosjektet før jeg hadde fått klarering og tok en råsjans, selv om sjansen for å få ja var minimal. Jeg satte jo hele selskapet i sjakk. Hadde jeg ikke fått rettighetene hadde jeg nok gått konkurs. Men jeg kunne ikke vente, vi måtte begynne arbeidet, fortalte produsent Jørgen Storm Rosenberg om kjøpet av låtrettighetene i etintervju med NRK i august da Beatles hadde premiere.

Storm Rosenberg vil selv ikke kommentere saken, og har avvist Aftenpostens gjentatte henvendelser om kommentarer rundt prosjektet den siste uken.

Tett samarbeid med forgjengerne

Direktør Sindre Guldvog i Norsk filminstitutt mener det var avgjørende for fortsatt pengestøtte at regissørene Rønning og Sandberg skulle ha en tett oppfølging av de kunstneriske løsningene i Beatles. De skulle samarbeide nært med Flinth etter at de gikk fra regiansvaret.

— Markedspanelets vurdering var at de viktigste parameterne i prosjektet var manuset og at originallåtene til Beatles var med. I Tordenskjold ble manuset ikke sett på som så sentralt, og der ble det vektlagt at en regissør som Morten Tyldum kunne løfte hele filmen, sier Guldvog.

- Mener du dette var en urimelig forskjellsbehandling?

— Nei. Det er alltid individuelle vurderinger som gjøres av disse prosjektene, og her var det vidt forskjellige hensyn å ta, sier han.

Skjønner reaksjoner

Som Aftenposten skrev mandag gikk produsent Storm Rosenberg på forhånd ut og sa at Beatles skulle selge 600.000 kinobilletter i Norge. Fasit etter syv uker på kino er litt over 69.000.

Likevel har filmen hentet ut 13 millioner kroner i såkalt etterhåndsstøtte.

— Jeg skjønner at noen reagerer på dette, men intensjonen er at det ikke bare er kinovisninger som er grunnlag for slik støtte. Salg av visningsrettigheter på andre plattformer er viktig, slik at man ikke bare låser seg til kinodistribusjon, sier Guldvog.

Belønner flopper

Tidligere langfilmkonsulent ved Norsk filminstitutt, Thomas Robsahm, karakteriserte i januar 2013 etterhåndsstøtten som «den største tabben i norsk film på mange år».

Han mener ordningen må endres og isteden basere seg på salg av kinobilletter.

«Problemet er bare at nå får man belønning også når man lager en flopp», skrev Robsahm i et debattinnlegg på bransjenettstedet Rushprint samme år.

Leder Sverre Pedersen i Norsk filmforbund ønsker en debatt om støtteordningene for norsk film velkommen. Han mener det er et problem at norske filmer som oppnår høye publikumstall fører til mindre penger i produksjonsfondet til filmproduksjon. Og han karakteriserer det som at paradoks at også filmer som går dårlig nå faktisk kan gjøre det.

– Slik dagens ordning fungerer er det hverken gunstig for bransjen eller for publikum, fordi det betyr færre norskproduserte filmer, sier Pedersen.

Les også:

Les også

Hver solgte Beatles-billett er sponset av staten med 422 kroner

Les Aftenpostens anmeldelse:

  1. Les også

    «Greit nok er ikke godt nok»

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Norske Hollywood-regissører i kamp om å få lage film om Roald Amundsen

  2. KULTUR

    Joachim Trier nominert til Nordisk råds filmpris for tredje gang

  3. KULTUR

    Lars Saabye Christensens HBO-serie mister statsstøtte: – Vi gjør det ikke for å være kjipe

  4. A-MAGASINET

    – Stolthet har i min verden ofte vært forbundet med skam

  5. KULTUR

    Vil filme Star Wars på Preikestolen, norsk byråkrati kan gjøre at sjansen glipper

  6. KULTUR

    I denne filmen får flyktningene intensivkurs i «norske verdier»