Kultur

Norgesveldet i nytt lys

Kongen gir lovboken til folket på et innledende blad av Landsloven fra 1274-76 (Hardenbergermanuskriptet). Også innbyggerne i skattlandene måtte forholde seg til den norske kongens lov og rett. Foto: ILLUSTRASJON FRA, BOKEN REX INSULARUM

Den norske kongens rike vokste i omfang og innflytelse i middelalderen. Det skjedde ikke med våpen i hånd, men med lov og rett og siviliserte midler.

  • Per Christiansen

Professor Steinar Imsen (70) avslutter over 40 års virke ved NTNU med et solid historieverk om norsk middelalder. Foto: FOTO: PER CHRISTIANSEN

- Fra 1260-årene hevdet den norske kongen sin rett på øyene i vest gjennom forhandlinger og avtaler. Mens ekspansjonen var basert på makt og vold ennå i Håkon Håkonssons tid, endret dette seg med Magnus Lagabøte, sier professor Steinar Imsen på Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU.- Disse såkalte skattlandene ble omdannet til det vi kan kalle provinskommuner med betydelig indre selvstyre. Norske lover fikk innpass, og norsk samfunnsorganisasjon varte ved også etter at Norge ble en del av et dansk-norsk fellesmonarki i 1450, sier Imsen. På Orknøyene og Shetland ble eksempelvis den norske landsloven opphevet først i 1611, mer enn 140 år etter at øyene var blitt pantsatt til Skottland, sier han til Adresseavisen.

Nyanserer bildet

Under Magnus Lagabøte og de påfølgende kongene, sønnene Eirik og Håkon (perioden 1263-1319) gjorde den norske kongen seg sterkt gjeldende på Island, Grønland, Shetland og Orknøyene, samt i Jemtland i øst og i det ennå grenseløse Finnmark i nord.

- Inntrykket av at Norgesveldet var på sitt største under Håkon Håkonsson er ikke uten videre riktig. Hebridene og Man gikk tapt for riket som følge av kong Håkons politikk, dermed også ambisjonen om å spille en rolle i Irskesjøen. I stedet ble den norske innflytelsen desto tydeligere og satt i system på øyene lenger nord, fremholder Imsen. Denne geopolitiske reorienteringen fra De britiske øyer og nordover i Atlanterhavet, samt utviklingen av en felles stat for hele kongens rike, regner han som noe av det viktigste i vår politiske historie etter 1260, en periode av Norgesveldets historie som det har vært forsket lite på sammenlignet med vikingtid og tidlig middelalder.

Internasjonalt prosjekt

Dette kommer frem i et stort internasjonalt prosjekt som nylig er avsluttet, «The Realm of Norway and Its Dependencies as a Political System c. 1250-1450» (Norges rike og dets biland som politisk system), med Steinar Imsen som initiativtager og leder. Resultatet foreligger nå komplett i et fembindsverk på engelsk, i det vesentligste finansiert av Norges forskningsråd, med en bevilgning på vel 4,5 mill. kr tilsammen siden 2010.

- Prosjektet drøfter også spørsmålet om hvorvidt den norske middelalderstaten kan kalles nasjonal, ettersom den rommet flere folk og flere land, og dessuten hatt en nærmest føderativ form. Denne siden av vår politiske middelalderhistorie har vært nokså neglisjert av norske historikere, som har definert Norge fra steinalder til i dag ut ifra moderne landegrenser. Norsk historieforskning etter 1814 har vært innadvendt og nasjonal, mener Imsen, som har jobbet med feltet siden 1980-tallet.

Stor sluttstein

I høst har Steinar Imsen som verkets redaktør lagt frem Rex Insularum. The King of Norway and His ‘Skattlands’ as a Political System c. 1260-c. 1450 . Boken er utgitt på Fagbokforlaget og er større i format, omfang og opplag enn de fire første bindene og rikt illustrert, bl.a. med en rekke bilder av middelalderdokumenter, landskap og kulturminner. Dermed er det satt en solid sluttstein i fembindsverket om det ekspansive — og siviliserte - norske riket i middelalderen.

Imponerende system

- Det er lett å bli imponert over det systemet som ble ført over havet fra Norge. De samfunnsmaktene som ble etablert etter 1260 fungerte godt, også uten den nære kongelige kontroll. Som motytelse til skatten de betalte til Norge, fikk øyene i vest mange ordninger de nøt godt av, et moderne lovverk og et tidsmessig rettsvesen. Blant annet tok den gamle ættehevnen slutt på Island, sier Imsen, som håper at verket vil komme til å påvirke den fremtidige norske historieskrivningen - og at andre forskere vil føre arbeidet videre.

Magnus Lagabøtes landslov ble sendt over havet til provinsene i vest. Første side av lovens kapittel om landevernet fra Hardenbergermanuskriptet. Foto: ILLUSTRASJON FRA, BOKEN REX INSULARUM