Kultur

«Alle hater Johan»: Morsom og hjertevarm

«Alle hater Johan» er en solid debut for regissør Hallvar Witzø. Komedien leverer det den lover, men ikke veldig mye mer.

Pål Sverre Hagen spiller Johan som voksen. Hans prestasjon gir filmen virkelig fotfestet, mener Aftenpostens anmelder.
  • Lars Frøyshov
    Filmanmelder
  • Karakteren finner du nederst i saken.
Nyhetsbrev Vil du ha film- og serietips rett i innboksen?

Etter en suksessrik karriere som TV- og kortfilmregissør er det endelig duket for Hallvar Witzøs spillefilmdebut.

Utenforskap og annerledeshet står sentralt i «Alle hater Johan», og med et manus av Erlend Loe er det kanskje ikke så overraskende at det absurde og melankolske går hånd i hånd.

Filmen er spilt inn på Titran, et fiskevær i Frøya kommune i Trøndelag.

Et helt liv

I «Alle hater Johan» følger vi Johan Grande, spilt av Pål Sverre Hagen («Exit»), fra hans første leveår på Titran under krigen, helt frem til i dag.

Et helt liv skal utfolde seg på lerretet i løpet av de 93 minuttene Witzø har gitt seg til rådighet, og tempoet er det ingenting å si på.

Den lange tidslinjen gjør at vi må ta noen tidshopp sammen med både Johan og bygda. Måten filmskaperne har valgt å strukturere fortellingen, gjør likevel at hver epoke og livsfase føles fersk og spennende. Samtidig er tapet av en svunnen tid alltid til stede.

Vakker norsk natur

Vi starter altså på Titran i 1943, et lite samfunn ytterst i havgapet vest for Trondheim. Norsk natur er som kjent et av de beste bakteppene en film kan ha, og det er vanskelig ikke å la seg imponere av den spektakulære norskekysten.

Johan vokser opp med foreldrene Store-Johan (Paul-Ottar Haga) og Ella (Ine F. Jansen). De to eksentriske brusprengerne tar med seg lille Johan på alt de gjør. Lidenskapen for dynamitt og flotte strikkegensere følger Johan tett resten av livet.

Ingrid Bolsø Berdal spiller nabojenta Solvor som voksen.

Romansen med smell

Johan anno 1951 og 1959 spilles av henholdsvis Adrian Leknes og Styrker Nørkov Torstensen, hvor spesielt Torstensen skiller seg ut med bredskuldret og keitete ungdomssjarm.

Det er også i barndomsårene vi først blir kjent med nabojenta Solvor (Ingrid Bolsø Berdal). Ungdomsromansen går riktignok på en liten smell, i ordets rette forstand, da en dynamittgubbe ikke er helt samarbeidsvillig.

Johan og Pey (Vee Vimolmal) i fri utfoldelse til toner av en ung Åge Aleksandersen (Jonas Ledang).

Pål Sverre Hagen som midtpunkt

«Alle hater Johan» er både morsom og hjertevarm helt fra første scene. Det er likevel da Pål Sverre Hagen trer i land på kaia som en ung voksen Johan, at filmen virkelig finner fotfestet.

Disse delene av livet til Johan er også de som sitter sterkest igjen i minnet. Johan blir sett på som en raring av de øvrige innbyggerne, men den Johan vi blir kjent med er en omsorgsfull og omtenksom mann som vi bryr oss om og heier frem.

Det er ikke bare følelseslivet som gjør Johan til en god protagonist. Johans fysikk trekkes stadig frem. Pål Sverre Hagen kler rollen som den store vennlige kjempen svært godt.

Om det er på hesteryggen eller på dansegulvet, har Hagen en helt egen tilstedeværelse med sin kroppslighet. Høyden hans kommer også særlig godt frem blant Titrans lave dører, en av flere morsomme og underspilte situasjoner som krydrer filmen med en god dose «glimt i øyet».

Lun komedie

Selv om «Alle hater Johan» gir inntrykk av å være en helsprø norsk komedie, med fysisk humor og eksplosjoner i en rekke varianter, oppleves den likevel mer lavmælt og lun enn som så.

Johan er en mann av få ord. Måten konflikter håndteres, lar mye av humoren komme fra det stillferdige og pragmatiske. Det er når røyken har lagt seg, at man får tid til å reflektere. I disse øyeblikkene leverer filmen noen av sine sterkeste scener.

Ubesluttsomt uttrykk

Nettopp balansen mellom det eksplosive og det lavmælte gjør at «Alle hater Johan» oppleves som ubesluttsom i uttrykket.

Filmen er akkurat så sær som man kan forvente med et manus av Erlend Loe, men ikke sær nok til å overraske nevneverdig.

Den er også lun og trygg i det hverdagslige, men idet vi hopper fra én livsfase til den neste, rekker hverken vi eller Johan å bearbeide de store og små hendelsene som oppstår langs livets landevei.

Med «Alle hater Johan» har Hallvar Witzø laget en film full av sjarm og humor. Det er likevel i det uforløste at filmen ikke helt når opp til det nivået jeg så gjerne skulle sett fra åpenbart dyktige filmskapere.

  • Aftenpostens filmanmelder Erlend Loe har skrevet manuset til «Alle hater Johan». Filmen er derfor vurdert av en ekstern skribent som til vanlig anmelder film i BT.

Vår vurdering:

Vår vurdering:

4 av 6

Les også

  1. Portrettintervju med Pål Sverre Hagen: «Livet er vilt»

Les mer om

  1. Filmanmeldelse
  2. Film
  3. Erlend Loe
  4. Kultur