Kultur

Naomi Klein: Klimakrisen er en av drivkreftene bak flyktningkrisen

Forfatter og klimaaktivist Naomi Klein ser sammenhengen mellom de store krisene verden står overfor nå: klima, migrasjon og terror.

Klimakrisen er én av drivkreftene bak konflikten i Midtøsten, mener Naomi Klein. Bildet viser en irakisk kvinne som viser frem sin tidligere dyrkbare jord sør for Bagdad, som er tatt av tørken. Foto: Hadi Mizban

  • Thea Storøy Elnan
    Journalist

– Vi må tenke på klimakonferansen i Paris som en fredskonferanse. Fred og klima er dypt sammenvevd, sier forfatter, journalist og klimaaktivist Naomi Klein.

Hun er i Stockholm for å promotere sin nyeste bok This Changes Everything (Dette forandrer alt), omtalt som en av de mest betydningsfulle og omstridte bøkene om klimakrisen de siste ti årene.

Mens ektemannen og deres tre år gamle sønn tusler rundt ute i solen, sitter Naomi Klein inne i suiten sin på Grand Hotell og forklarer sammenhengen mellom klimaendringene i sør og fremveksten av IS, som sto bak terroraksjonen i Paris forrige helg. Hun erkjenner at også diktatur, brudd på menneskerettigheter og religiøs ekstremisme er blant de viktigste bakenforliggende årsakene til konflikten i Syria, men hun ønsker likevel å understreke klimaendringenes rolle.

Forfatter, journalist og klimaaktivist Naomi Klein er i Skandinavia for å promotere sin nyeste bok «Dette forandrer alt». Foto: Don J. Usner

– Klimakrisen er en av drivkreftene bak borgerkrigen i Syria og dermed IS' terrorangrep i Paris, i tillegg til diktatur og ekstremisme. I årene som ledet opp til borgerkrigen i Syria, opplevde landet den verste tørken i historien. Sviktende avlinger dyttet millioner av syrere på flukt innad i landet og trigget politiske spenninger. Vestlige eliters higen etter oljen i regionen, samt menneskeskapte klimaendringer, har vært med på å uttømme jorden, sier Klein.Dette er én av flere artikler Aftenposten har i Det nye Europa-serien. Interessert i å vite hvordan andre intellektuelle mener vi bør løse krisen i Europa?

Les også

Her er åtte løsningsforslag på krisen i Europa

Vi har skapt krisen

Klimatoppmøtet i Paris i desember er derfor en gyllen sjanse til å komme ut av det «fossile brennstoffets voldsspiral» og satse på arbeidsplasser innen bærekraftig energi som gagner alle, ikke bare en liten elite, mener Klein.

– De som har minst å gjøre med årsakene til klimakrisen, er også de som blir påvirket mest av den. Vi må begynne å snakke om flyktningkrisen som del av en større krise, en krise vi i aller størst grad har skapt, sier hun.

Les hva Aftenpostens fremste klimajournalist mener om klimatoppmøtet i Paris:

Les også

Allerede en suksess?

Klimaflyktninger blir flere

Det er ikke bare konflikten i Midtøsten som driver mennesker på flukt. Forskere beregner at det vil være mellom 25 millioner til én milliard klimaflyktninger i fremtiden som følge av klimaendringene.

Klein tror samhold og medfølelse, det IS prøver å bryte ned med sine terroraksjoner, blir viktigere enn noen gang når klimakrisen for alvor begynner å kjennes på kroppen.

– Økt gjennomsnittstemperatur og flere naturkatastrofer vil gjøre folk utrygge og mindre altruistiske overfor fremmede. Et eksempel på det er da orkanen Katarina slo over USAs sørøstkyst i 2005. Jeg var i New Orleans og bevitnet rasismen som utviklet seg i gatene som konsekvens av den økonomiske og sosiale krisen som oppsto i kjølvannet av orkanen – en type naturkatastrofe vi vet vi kommer til å se mer av. Hvite mennesker patruljerte gatene og skjøt etter afroamerikanerefordi de var ute etter portforbudet, sier Klein.

Les hva Karl Ove Knausgård mener kan løse flyktningkrisen:

Les også

- Vi må tørre å snakke om de problematiske sidene ved innvandring

Og hva motstanderne hans mener om det:

Les også

Møter motstand hos forfatterkollegaer

Økonomien må endres

I boken Dette forandrer alt retter hun pekefingeren mot vestlig kapitalisme og forbruksmentalitet, som hun mener gjør klimakrisen verre. Selv ikke selvutnevnte grønne kapitalister som Richard Branson og Bill Gates har lykkes i å skape bærekraftige løsninger. De har heller forsterket klimakrisen, ifølge Klein. Det økonomiske systemet må derfor endres fundamentalt, i tillegg til at stater må investere i nye, grønne sektorer i stor skala, tilsvarende 1930-tallets New Deal.

– Folk tvinges til å flykte fra landene sine på grunn av en krise vi har skapt. Vi må begynne å ta inn over oss hvilket ansvar vi har både for såkalte «tradisjonelle» flyktninger og klimaflyktninger, sier hun og påpeker at sistnevnte enda ikke har rettigheter på lik linje med flyktninger fra konfliktrammede områder, sier Klein.

I din bok oppfordrer du til mer grasrotaktivisme for å redde verden, men kan grasrota gjøre mer for klimakrisen enn klimatoppmøtet i Paris?

– Siden aktivisme er blitt så profesjonalisert, er det ikke mange institusjoner igjen som bringer folk som ønsker en forandring sammen. Politiske partiet burde hatt den rollen, men de tar ikke klimakrisen alvorlig. Derfor er disse møteplassene for grasrota så viktig å skape. Jeg tror både grasrotaktivisme og klimatoppmøtet viser vei i riktig retning. Men selv om konferansen i Paris kommer til å bli bedre enn klimamøtet i København i 2009, vil det fortsatt ikke være godt nok.

Europa opplever den verste flyktningkrisen siden annen verdenskrig, og store økonomiske problemer truer samarbeidet. I slike tider må vi lete etter svar hos de klokeste hodene. I en serie intervjuer møter vi fremstående kunstnere og intellektuelle med hjerte for Europa.

Interessert i å lese hva andre intellektuelle mener vi bør gjøre for å løse krisen i Europa?

Statsvitenskapens superstjerne, Francis Fukuyama:

Les også

Statsvitenskapens superstjerne avslører sin løsning på flyktningkrisen

Forfatter Ingvar Ambjørnsen:

Les også

- De i kommentarfeltene er Elling-figurer som ikke er morsomme

Rasisme-forsker Kathleen M. Blee:

  1. Les også

    - Det er en ren misforståelse at de fleste rasister er menn

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Klimapolitikk
  3. Klimaendringer
  4. Klima

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Globalt opprop: Politiske ledere har sviktet. Nå må de reagere!

  2. KULTUR

    Essay: Jeg er redd, men ikke for terror | Nancy Herz

  3. KULTUR

    Dette er barna som ble symbolene på verdens brutalitet

  4. KULTUR

    Når flyktningkrisen strander på scenen

  5. KULTUR

    Mohamed Saflo (28) flyktet fra krig i Syria. Nå har han fått kremjobb i oppstartsfabrikk.

  6. KULTUR

    Vil du få en nordmann til å se rødt, er det bare å ta fra ham kjøttmiddagen hans