Kultur

Berusende grotesk

Klingenberg:<br></br> TRILLINGENE FRA BELLEVILLE<br></br> Fransk tegnefilm<br></br> Regi: Sylvain Chomet<br></br> Fransk tegnefilmsatire i absurd overdreven stil og med laksesprang av groteske innfall. Friskt alternativ til godslighetene i genren. Dobbel Oscar-nominasjon.

  • Per Haddal
    journalist

Amerikansk animasjonsfilm er teknisk mer perfekt enn noen gang, men historiene er ikke like avanserte. De fleste forteller godsligheter for hele familien, passende retusjert. Fjorårets Cannes-festival ble satt i godt humør av en fransk frekkas, et motinnlegg full av dødsforakt. "Trillingene fra Belleville" er både snurrig og original, med tilløp til fornyelse av genren som forresten er i ferd med å bli allsidigere enn før.

Stereotypier

Noe innholdsreferat skal jeg ikke gi meg inn på, for Chomet foretar yre laksesprang som likevel ender helt logisk. Filmen fleiper med nasjonale stereotyper. Franskmennene har enormt store neser med vinfarge, samt elsker å spise frosk. Amerikansk populærkultur, fransk vinmafia og Tour de France får gjennomgå, for balansens skyld. Josephine Baker og Fred Astaire danser, Charles Trenet synger. Chomet har lært mye av amerikansk musikal. Strekene stepper tidvis nesten som Fred Astaire som får en grufull skjebne.Komedien er også ond mot amerikaneres fetladne ytre, for ikke å si Frihetsgudinnen som jo stammer fra Frankrike. Intrigemessig er filmen bevisst villedende, men også bitende og med en kraft i de svulmende karikaturene som ingen amerikaner ville ha tillatt seg, eller kommet på. Revestrekene er nærmest groteske.Dette er bitende underholdning på et uvant og høyt nivå. Og lattermildt har Hollywood gitt Chomet en Oscar-nominasjon for beste animasjonsfilm og for beste originalsang. Raust nok.

Les også