Kultur

- Det er vi som kan mangfold

Hans E. Olsen er først og fremst sjøsame, så nordmann.

I århundrer har samer og nordmenn levd sammen i Kåfjord i Nord-Troms. I dag er det full aksept for å ha flere identiteter.

  • Eldrid Oftestad

— Det er viktig for meg å si at jeg er sjøsame, ikke bare same, utdyper Hans E. Olsen.

Se videoreportasjen i vinduet til høyre ->

Han jobber i Nord-Troms museum og arbeider blant annet med å dokumentere sjøsamisk kultur. Ved siden av museumsjobben er han fisker. Dessuten driver han med sauehold. Men kofte fikk han ikke før for fire år siden. Den bruker han ikke så ofte.

— Den er så upraktisk. Men da jeg viste 45 amerikanere den sjøsamiske kulturen, hadde jeg på meg den. Men vanligvis gjør jeg ikke det.

Les også

- Nå drar nordmannen til Thailand. Og vi drar til Hemsedal og står på ski

Olsen har alltid sett på seg selv som sjøsame, selv i de harde 90-årene. I 1992 ble Kåfjord kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, som blant annet betydde at samiske stedsnavnet skulle skrives først. Motstanderne skjøt på skilt, og familier ble splittet. Konflikten roet seg først på begynnelsen av 2000-tallet, og mye av æren for det har den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riddu som arrangeres i Manndalen.

— Da jeg var nede i Oslo på Interkulturelt museum på Grønland, sa de til oss at det er dere som kan mangfold, sier han.

- Og hva er nøkkelen til vellykket mangfoldsamliv?

— Toleranse.

Mer forståelse

På Senter for nordlige folk innrømmer Henrik Olsen at han ikke er så engasjert i kulturdebatten som har vært i de siste ukene.

— Vi hadde vår egen kulturdebatt her for 20 år siden, og vi ble ganske utmattet av den, forteller han.

Olsen tror at det i dag er blitt mer forståelse blant folk i Manndalen og ellers i landet for at folk kan identifisere seg med ulike etniske grupper og kulturer.

— Norge er ikke så homogent som det var på 70- og 80-tallet. Det er ikke lenger slik at en identitet utelukker en annen, og slik er det også blitt her i bygda. Se på de unge, de har ikke noen problemer med å kalle seg både samisk og norsk. De tenker helt annerledes enn foreldregenerasjonen som valgte mer enten det ene eller det andre, mener han.

Hjemme i stuen frykter Tor Nilsen at det samiske språket blir borte. Han forsøker å minne sønnen Mattis (4) på sitt språklige opphav. Det er hardt arbeid.

Ingvild Larsen og Tor Nilsen er opptatt av at sønnen deres, Mattis, skal snakke samisk. Det er hardt arbeid.

— I barnehagen snakker han mest norsk, og det fortsetter han med hjemme. Det er som med mange av dem som ble evakuert til Balsfjord under krigen: Da de kom tilbake til bygda, var de norske, sukker Nilsen.

Etnisk kompleksitet

Ifølge sosialantropolog Britt Kramvig ved Norut Tromsø har revitaliseringen av det samiske språket og kulturen både vært forsonende og gjort etniske forskjeller synlig i Nord-Norge.

— Det er mange svar på hvorfor slike konflikter mellom samer og nordmenn har oppstått, men det er ganske forståelig at det ikke har gått helt smertefritt. Et eksempel er Kåfjord kommune, der kampen mellom det samiske og norske var ganske hard. Den samiske befolkningen hadde tilpasset seg til det norske i de siste århundrer, for at barna skulle bli norske og så endres perspektivet helt og det samiske blir viktig.

I 1992 kulminerte konflikten, da kommunen ble del av samisk forvaltningsområde. Det vil si at samisk og norsk skulle være likestilte språk. Motstandere reagerte med å skyte skilt i stykker, og familier ble splittet.

— Slike konflikter har vært ganske vanlige. I Tana ble aksjonen «Nei til Sameland» etablert i 1997 som reaksjon på Samerettsutvalgets innstilling om land og vann i Finnmark. Selv studerte jeg en lignende historisk konflikt på 1920-tallet i Vest-Finnmark. Et lite sjøsamesamfunn opplevde at skolen ble flyttet til et mer sentralt strøk. Foreldrene svarte med en skolestreik som varte i seks år.

Konflikt i Tromsø

Ifølge Kramvig oppsto en lignende konflikt under kommunevalget i Tromsø i 2011.

— Den hadde dukket opp innimellom, men fikk et tilbakeslag under sist kommunevalg. Ap og SV hadde forslått å innlemme Tromsø i samisk forvaltningsområde. Tromsø er en by med en stor andel samisk befolkning. Høyre og Frp gikk mot dette. Det skapte turbulens og grobunn for nettrasisme. Det endte med at Høyre og Frp vant valget og søknaden om at Tromsø skulle inngå i samisk språkforvaltningsområde ble trukket. Det er selvsagt vanskelig å si om det var den saken som var utslagsgivende for seieren, men den kan ha spilt en rolle, sier Kramvig.

Liten bevissthet

— Da jeg vokste opp i bygda i Sør-Troms, og vi lærte ikke noe om den samiske historien til bygda.

Les også

Byen der den som har sivilingeniørutdanning eller en god juseksamen kan få fantasilønninger

— Det er vel blitt bedre i dag?

— Delvis. Vi ser at det er mange med samisk bakgrunn som får øynene opp for hvor komplekst det er med den etniske sammensetningen i nord først når de begynner på universitetet. Befolkningen i nord har flyttet på seg mellom øst og vest i alle år, og det har alltid vært innvandrere fra Russland, Finland og Sverige.

- Hva med andre innvandrere i dag? Går det bra med dem?

— Det vet jeg ikke så mye om, men jeg vet at det er opprettet mottak i tidligere internatskoler og i militærleirer.

- Det høres brutalt ut?

-Ja, det kan du si.

- Blir ikke anerkjent

Susann Funderud Skogvang er førsteamanuensis i rettsvitenskap på juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø og har forsket mye på sameretten. Hun mener at den samiske næringen generelt ikke blir anerkjent og blir tatt med på dialog i næringspolitiske spørsmål som også angår dem.

Les også

- Nordmenn har nærmest et erotisk patriotisk forhold til landet

— I utvikling av moderne næringer blir som regel ikke reindriftssamer eller sjøsamer hørt. Samiske næringer har en annerledes agrarkultur enn norske bønder. For eksempel er reindrift en arealkrevende næring, men siden området brukes sjeldnere blir det ikke sett på som så viktig, sier Skogvang.

For tiden ser hun på hvilke konsekvenser utviklingen av et avfallsdeponi i Repparfjorden i Finnmark får for sjøsamekulturen.

- Hvilke konsekvenser kan olje og gassutviklingen i landsdelen få for samekulturen?

— Enkelte hevder at det vil få innvirkning for selvbestemmelsesretten, men jeg er usikker på det.

- Positivt

Sametingspresident (Ap) Egil Olli mener at det først og fremst at olje og gassutviklingen vil være positivt også for samer, siden det kan gi flere arbeidsplasser. Samtidig understreker han at det er viktig at det tas hensyn til miljøet.

— Hvis det ikke gjør det, kan det få alvorlige konsekvenser for samekulturen, i hvert fall for mange sjøsamer som lever av fiske. For reindriftssamer frykter jeg mer andre typer virksomheter som vindmøller fordi det vil kreve store arealer, sier han.

Les også

  1. Hadia Tajik synliggjør norske verdier

  2. Verdifulle forskjeller

  3. Vi er fortsatt i verdenstoppen i dugnadsinnsats