Kultur

Barne-TV har skapt norsk dubbing-industri

Blant voksne er dubbing uglesett. Likevel er flere hundre skuespillere nå involvert i å dubbe 5000 episoder årlig - for barn. Dubbingselskapene får inn mengder av søknader fra unge som vil prøve seg.

  • Per Kristian Bjørkeng
    Per Kristian Bjørkeng
    Journalist

De aller fleste foretrekker lyd på originalspråket og undertekster i stedet. Teknisk utvikling, lavere priser og stadig flere spesialkanaler for barn har likevel skapt et voldsomt marked for oversetting av dialog fra ulike fremmedspråk.

Ganske ubemerket har dubbing vokst kraftig i Norge. En vanlig dag er 10–15 studiorom i Oslo bemannet av skuespillere og dialogregissører, som legger norske stemmer på utenlandske programmer.

Såpass trengs, når minst syv barnekanaler skal fylles med norskspråklig innhold.

Samtidig sitter oversetterne og jobber på spreng med stadig nye manus. De tre store aktørene Nordubb, SDI Media og Dubbermann har hundrevis av barn og voksne på sine castinglister.

Viktig med god dubbing

Barnekanalen NRK Super er en av de største oppdragsgiverne. Redaktør Nils Stokke legger mye vekt på dubbing av utenlandskproduserte TV-serier for barn, som utgjør 75 prosent av innholdet på kanalen. Han mener det er så viktig at dubbingen er god at han i enkelte tilfeller har bestilt helt ny dubbing av en serie, for at den ikke skal bli «flat».

NRK Super har også fått selskapet Nordubb til å etablere et spesialisert dubbestudio i Volda, for å få inn barnedialekter som kan klassifiseres som nynorsk.

– Norsk virkelighet

– Disney, Nickelodeon og de andre gir internasjonale drømmer. Vi gir norsk virkelighet. Bare vi vet hvordan en 4-åring i Norge har det i barnehagen og hvordan kroppsøvingen er. Derfor skal både språk, natur, væremåte og livssyn speiles på en unik måte. Derfor vil vi gjerne ha flere trøndere, sørlendinger og nordlendinger i våre serier, sier Stokke.

Morten Karlstad i selskapet Nordubb forteller at selskapet dubber rundt 1500 episoder i året i sine fem lydstudioer.

– Jeg er overrasket over at markedet har vokst sånn. Det sier vel noe om at det finnes nok krefter i Norge til å beholde det norske språket. At man ønsker å ha dialogen i barnas programmer på norsk, har vel litt med den nasjonale stoltheten å gjøre. I dag forstår jo barn engelsk helt ned i 2. og 3. klasse, sier han.

Ikke for voksne

Dubbing av serier har krøpet oppover i aldersgruppene. Karlstad tror likevel ikke vi vil ende opp med dubbing av programmer for voksne.

– Ungdommene har fått norsk lyd fordi det er blitt enklere og billigere å få det bra nok. Tidligere ble dubbing enten veldig dårlig, eller kjempedyrt. Men vi er bekymret for at kvantumet vil vokse ytterligere med enda flere kanaler. Norge er et såpass lite marked at det kan gå ut over kvaliteten. Det finnes bare 500 000 norske barn som ser tegnefilm. Det blir ikke flere av dem, om man oppretter enda en kanal til, påpeker Karlstad.

En stor del av det økonomiske grunnlaget for dubbing kommer fra såkalt merchandising, altså produksjon av relaterte produkter. Utgiftene til dubbing tas igjen i lekebutikken. Serieprodusentene selger selve serien billig til TV-kanalene, og tar i stedet inn inntektene via enerett på kostbar merchandising.

Populære figurer

Voksne som har sett filmen Biler eller figurer fra barne-TV som Dora the Explorer på barnas ønskelister, vet hvor populære figurene blir blant ungene. For reklamefrie NRK Super er dette et stort dilemma, vedgår Nils Stokke.

– Mange tror vi får en andel av leketøyssalget, men det gjør vi selvsagt ikke. Vi betaler markedspris for serier. Men vi er klar over at en del av det vi kjøper inn har en stor, og av og til kjempestor, merchandise-pakke, sier Nils Stokke i NRK Super. Lederen i Norges største barnekanal er ekstra påpasselig på feltet.

– Kommersielt

– Det er klart det kan bli oppfattet som om vi driver markedsføring for en leketøyskolleksjon. Vi gjennomskuer når serien bare er et skalkeskjul, men vi har hatt noen runder der serien er veldig god, samtidig som det er et enormt kommersielt opplegg rundt. Lego har for eksempel laget en veldig spennende animasjonsserie, som vi ikke sender. Det er en innholdsvurdering som ligger i bunn, men den ble vurdert skikkelig seriøst, og dette er vanskelige avveininger, sier han.

Scott Maurstad strever, stønner og herjer i studio for å få hovedrollen i kinofilmen Thor med hammeren til å klinge bra på norsk. Dialogregissør Harald Lindebrekke tar gjerne et lite gulp om igjen.

Jakter på barn i distriktene

Barn kan gjerne se en time på TV daglig, og dubbet tale blir derfor en svært viktig del av språktilfanget. Anslagsvis 30–40 prosent av stemmene er spilt inn av barn. Men inntil nylig lå alle dubbingstudioene i Oslo, og dermed klang alle barnestemmer østlandsk. Det finnes omtrent ikke finnes barn som snakker andre dialekter rundt hovedstaden. Voksne som flytter hit kan brukes, men barn legger om for fort.

Etter å ha blitt oppfordret av NRK Super, har derfor selskapet Nordubb etablert et eget lydstudio i Volda, for å spille inn serier med dialekt. I øyeblikket har også selskapet etablert et ambulerende studio på en skole i Flisa i Hedmark, for å få tak i troverdige dialekter til Barna i Bakkebygrenda. Serien spilles inn med norske stemmer der.