Kultur

Minneord: Jon Skolmen – den vennlige humoristen

Jon Skolmen døde denne uken, 78 år gammel.

Jon Skolmen var den som stoppet opp, smilte og spurte hvordan det sto til. Han hadde det aldri for travelt. Øynene glitret uten at han brukte krefter på det – han bare var sånn. Dette blikket, det vennlige smilet og den ekte omtanken er ikke til å glemme. Men Jon Skolmen selv er nå borte.

  • Mona Levin
    Mona Levin
    Journalist

For fire år siden ble Jon Skolmen «offisielt pensjonist». Nå har jeg gjort mitt, sa han, og avslørte at han ikke hadde noe ønske om å gå på scenen igjen.

Han hadde ingen duft av sagmugg i sine drømmer, han lot seg ikke lokke tilbake – annet enn til teatersalen. Jon ville være en lat pensjonist og nyte livet. Han hadde gjort sitt. Han gjorde egentlig alt – inklusive den lite edruelige fangevokter Frosch i operetten Flaggermusen i Den Norske Opera.

Jon Skolmen begynte som så mange av landets store humorister i NRK i fjernsynets barndom, i 1963. Først bak kamera, men snart foran – slik Harald Heide-Steen jr., Rolv Wesenlund og Trond Kirkvaag gjorde.

Skolmen kom til å utmerke seg for en egen rolig form, som i barne-tv-serien Jon og skrivemaskinen, der han der han skapte stor humor av en skrivemaskin og en persienne.

Trond Kirkvaag (t.h.) og Jon Skolmen i underholdningsavdelingen i NRK Fjernsyn.
Les også

Skuespiller og komiker Jon Skolmen (78) er død

Priser av alle slag

Så gikk veien til Underholdningsavdelingen. I 1976 vant han sammen med Trond Kirkvaag både Gullrosen, Chaplinprisen og presseprisen i Montreux for The Nor-way to broadcasting, et humorprogram om kringkastingens historie i Norge.

Lykkelig samarbeid med Dizzie Tunes og Grethe Kausland fulgte, før filmen tok ham, og med alle Selskapsreise-filmene med Lasse Åberg ble han også en stor stjerne i Sverige.

I dag er kanskje Plastposen den kjæreste av hans filmer – forviklingskomedien der en mann som skal ut med søppelposen, uforvarende blir innblandet i et pågående bankran. I 2009 fikk han Komiprisen – den gjeveste fordi den deles ut av kolleger.

Jon Skolmen og Lasse Åberg i Selskapsreisen 2.

Nostalgi

Jon Skolmen hadde et langt liv bak seg i offentligheten, på TV, film og på scenen, men kjendislivet var ikke noe han prioriterte. Da han i 1999 debuterte som standupkomiker, var det nok mange som undret seg over hvordan og hvorfor.

Det var helt bortkastet.

Mitt liv som Jon ble en ettertrykkelig suksess. En helt annerledes suksess, faktisk, og en inspirasjon for andre som fulgte.

Skolmen fikk ny bruk for seg selv og sin helt egne form. Han kunne kunsten å more uten å si stygge ord eller snakke stygt om andre mennesker. Han fikk jublende, stående ovasjoner for sin klassiker «Pølse-rektoren» – den dypt seriøse foreleseren ved Norsk Pølseakademi, som med en egen autoritet fikk hele salen til slavisk å følge anvisningene i sennep og ketchup.

Dizzie Tunes: Foran f.v.: Tor Erik Gunstrøm, Yngvar Numme, Grethe Kausland og Svein Helge Høgberg. Bak f.v.: Benny Borg, Hege Schøyen, Jon Skolmen, Øyvind Klingberg og Einar Idland.

Eksotiske minner

Når Jon Skolmen tok publikum med gjennom sitt liv fra barndommens uskyld til voksenverdenens små og store fortredeligheter, var det med bluferdighet og dannelse. Men øynene glitret.

Han var en stor historieforteller, og han fortalte om sine opplevelser i arbeids- og privatliv på en egen undrende måte som slo knockout på uforberedte tilskuere.

Han bare sto der og snakket, med nostalgisk humor, om sine etterkrigsminner om bussjåfører som ropte ut stasjonsnavn så man kunne høre det, om æren ved å få gå til materialrommet på skolen og hente plansjene i forplantningslære. Eksotisk for ungdommen, antagelig.

Ikke bare, bare

Men det var ikke «bare bare», fritt etter tittelen på komiserien D’ække bare, bare Bernt som han laget med Grethe Kausland for TV3 i 1996. Han visste også smertelig at i livet hører døden med, men han behandlet også den med et lunt lite smil.

Nå er Jon Skolmen selv borte, og selv om han «har gjort sitt», lever heldigvis hundrevis av minner igjen etter ham i arkivene.

Les mer om

  1. Humor
  2. Scene
  3. NRK