Kultur

Norsk arkitektur-suksess i Kina

Interessen for norsk arkitektur vokser kraftig i Kina. De liker vår nordiske, lavmælte byggestil.

Peter Prans Nanjing Jianging civic and cultural center.
  • Arve Henriksen
    Arve Henriksen
    Journalist

For tre uker siden var 16 ledende kinesiske arkitektkontorer og eiendomsutviklere på besøk i Oslo.

Her fikk de servert smakebiter på noen av de mest spennende eksemplene på norsk arkitektur, samtidig som kineserne fikk møte de respektive arkitektene.

— Initiativet kom fra det norske generalkonsulatet i Guangzhou, etter ønske fra kinesiske arkitekter og eiendomsutviklere. De ønsket å se norsk arkitektur, og diskutere med norske arkitekter muligheten for å hente kompetanse og ressurser til Kina, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge, som er bransjeorganisasjonen for praktiserende arkitekter, landskapsarkitekter og interiørarkitekter i Norge.

Besøket fra den kinesiske delegasjonen fra Bejiing, Guangzhou og Shanghai var ikke tilfeldig. Interessen for norsk arkitektur er i ferd med å vokse seg stor i Kina.

Vokser raskt

— Det vi lærte av dette besøket var at kinesisk arkitektur har utviklet seg til å bli en veldig rasktvoksende bygningsmasse i høyde og volum. Kinesiske arkitekter ser derfor nå et behov for å nærme seg mer terrenget, helheten og menneskene i bygningene. De ønsker også å ta større hensyn til bærekraftig utvikling, bruk av fornybar energi og legge større vekt på kvalitet og sikring. Det mener de at de finner i norsk arkitektur, sier Skavang.

Norske vinnere

Nylig vant Niels Torp Arkitekter konkurransen om å tegne et 225 000 kvadratmeter stort hovedkontor og operasjonssentral til det kinesiske flyselskapet China Eastern Airlines. Niels Torp arkitekter har tidligere også jobbet med et byutviklingsprosjekt i sentrum av Shanghai i 2002.

Samtidig har den norsk-amerikanske arkitekten Peter Pran vunnet konkurransen om å tegne Nanjing Jiangning Civic and Cultural Center, et 46 000 kvadratmeter stort kultursenter i åtte millioners byen Nanjing. Han er også mannen bak Telenors hovedkontor i Oslo. Også Rintala Eggertsson Architects har hatt flere prosjekter i Kina. For tiden er de i gang med forprosjekt til et stort kunstgalleri i byen Zhoushan, sør for Shanghai.

Liker det lavmælte

— De beste designere fra Norge har en meget god sjanse til å få prosjekter i Kina, de har motet til å skape en dristig arkitektur. De setter også pris på de fine detaljeringene som norske arkitekter bruker, og sammensmeltingen med naturen som norske arkitekter gjør så bra, sier Peter Pran.

— Dette er ikke tilfeldig. Omdømmet til norsk arkitektur blir stadig bedre i utlandet, og spesielt det kinesiske markedet er veldig opptatt av det nordiske. Kina er i voldsom vekst, og er derfor interessert i å hente inn arkitekturkompetanse utenfra. I en tid hvor de store signalbyggene brer om seg, tror jeg kineserne søker en litt mer lavmælt arkitektur. Og da ser de mye mot Norden, sier Kim Skaara, president i Norske arkitekters landsforbund.

Markedsføring

De siste årene er det blitt jobbet aktivt for å markedsføre norsk arkitektur i utladet, og ikke minst i Kina. I forkant av verdensutstillingen i Shanghai i 2010, hvor norsk arkitektur ble behørig presentert, fikk Arkitektur – og designhøgskolen i Oslo besøk av representanter for noen av de viktigste universitetene på arkitektur- og designfeltet i Kina.

I tillegg er boken Made in Norway, som presenterer et utvalg av det beste av norsk samtidsarkitektur, blitt oversatt til kinesisk. De 31 prosjektene viser norske byggherrers og arkitekters svar på de utfordringene dagens norske samfunn står overfor i forhold til historie, klima, byutvikling, stedsutvikling og globalisering. Under arkitekturbiennalen i Venezia i høst lanserte fagbladet Arkitektur N også en ny nettside, architecturenorway.no, som presenterer samtidsarkitektur i Norge for et internasjonalt publikum.

— Jeg tror ikke kineserne ser etter de norske signalbyggene. De bygger fortsatt massevis av underlige og absurde skyskrapere der nede. Derimot er det norsk arkitekturs svar på konkrete utfordringer som interesserer kineserne, og da i forhold til den menneskelige skala, landskapet, og materialbruk, sier Einar Bjarki Malmquist, fagredaktør i Arkitektur N.

FS00049392.jpg