Kultur

– Avtalen mellom Nasjonalmuseet og Fredriksen-søstrene burde aldri vært inngått

Norges museumsforbund og Norsk ICOM mener Fredriksen-søstrene har kjøpt seg en tilgang til et offentlig museum i et omfang som «mangler sidestykke i norsk kunsthistorie».

En stor avtale er inngått mellom Nasjonalmuseet og tvillingene Cecilie og Kathrine Fredriksen. Den har skapt debatt. Fra venstre: Cecilie Fredriksen, samlingsdirektør i Nasjonalmuseet, Stina Högkvist, direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo, og Kathrine Fredriksen. Foto: Morten Qvale / Nasjonalmuseet

  • Thea Storøy Elnan
    Thea Storøy Elnan
    Journalist

I midten av juni ble det kjent at Nasjonalmuseet har inngått en avtale med søstrene Kathrine og Cecilie Fredriksen verdt flere hundre millioner kroner.

Avtalen innebærer blant annet at Fredriksen-søstrene får sitt eget rom i museet oppkalt etter sin mor.

Flere har kritisert avtalen, blant annet for å gi Fredriksen-søstrene kommersielle fordeler. Andre har applaudert den med begrunnelse om at kunst som ellers aldri ville vært tilgjengelig, nå kan vises for allmennheten.

I en kronikk hos NRK Ytring onsdag skriver Liv Ramskjær og Kathrin Pabst om avtalen. Ramskjør er generalsekretær i Norges museumsforbund, mens Pabst er styreleder i Norsk ICOM (International Council of Museums). De to mener avtalen aldri burde vært inngått.

ICOM er en verdensomfattende medlemsinstitusjon for museer og museumsansatte.

  • Bakgrunn: Fredriksen-døtrene inngår gigantsamarbeid med Nasjonalmuseet

– Mangler sidestykke i norsk kunsthistorie

«Fredriksen-familien får for stor kontroll over vurderinger som burde være forbeholdt fagfolk ved Nasjonalmuseet. Avtalen står i fare for å skade museets integritet», skriver de.

«Slik vi leser avtalen, har en privat aktør kjøpt seg tilgang til et offentlig museum i et omfang som mangler sidestykke i norsk kunsthistorie», fortsetter Ramskjær og Pabst.

«Derfor burde ikke avtalen med Fredriksen Family Art Company vært undertegnet slik den fremstår nå», konkluderer de.

Direktør forsvarer avtalen

Nasjonalmuseets direktør, Karin Hindsbo, har tidligere forsvart avtalen, blant annet i et debattinnlegg i Aftenposten. Der skriver hun at balansen i avtalen er slik at Fredriksen har siste ord på hva som kjøpes inn, mens museet bestemmer hva som skal vises i museet til enhver tid.

Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet. Foto: Morten Uglum

«Slik kan ikke vi tvinge Fredriksen til å kjøpe noe de ikke vil kjøpe, samtidig som de ikke kan tvinge museet til å vise noe vi ikke vil vise. Samarbeidet skal derfor ikke true museets kjernevirksomhet eller integritet, men gi oss nye muligheter», ifølge Hindsbo.

Ramskjær og Prabst mener denne balansen ikke kommer tydelig nok frem i avtalen.

«Selv om museet kan ha siste ord i hvilke verk som vises, kan familien trekke verk tilbake om de ikke er fornøyd med valgene som tas. Store økonomiske bidrag vil gis fra familien til museets virksomhet, men midlene er mer eller mindre øremerket, og følges av tydelige krav.»

Les mer om

  1. Kunst
  2. Museum
  3. Billedkunst
  4. Cecilie Fredriksen
  5. Karin Hindsbo
  6. Nasjonalmuseet