Kultur

– Haakon VII kom hjem til et folk preget av dårlig samvittighet

Kong Haakon ble forundret da han kom hjem i 1945 og så hvor lite preget ungdommene var av krigen. «De var solbrune og pene i tøyet alle sammen», skrev han i dagboken sin.

Forfatter Tor Bomann-Larsen presenterer siste bind i biografiverket «Haakon og Maud». Foto: Tor Stenersen

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

Og så var punktum satt. Tor Bomann-Larsen har arbeidet i to hele tiår med sitt biografiske verk om kong Haakon og dronning Maud.

Det åttende og avsluttende bindet Kongen ble tirsdag lansert i Dronning Sonjas kunststall bak Slottet, der prinsesse Astrid fru Ferner tidligere denne måneden åpnet utstillingen Drømmen om Norge med gjenstander fra de kongelige samlinger.

– Aldri har en konge stått høyere enn hva kong Haakon gjorde da han steg i land på bryggen i Oslo i 1945, slo Bomann-Larsen fast, – ikke i Norge, og knapt noe annet sted i verden.

Les også

Lager storslått TV-serie om kong Haakon 7

Samarbeidsvilje skulle glemmes

Siste og 8. bind i serien om kong Haakon og dronning Maud ble lansert tirsdag. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Men kongen kom hjem til et folk preget av dårlig samvittighet. Bare slik kan man forstå styrken i jubelbruset i 1945, forklarte Bomann-Larsen.

Folket hadde behov for å speile seg i motstandsmonarkens fasthet.

– Dette var et land som hadde bedt ham abdisere. Krigen hadde snudd, kappen var snudd med vinden, og nordmennene var blitt et folk av rene motstandsmenn og -kvinner. Det var de ikke, men man kuttet historielinjen bakover med kongens hjemkomst, og konsentrerte syndebukkene til de ulykksalige fem medlemmene av Stortingets presidentskap som hadde signert abdikasjonsforslaget i 1940, sa Bomann-Larsen.

I Haakon VIIs 52 år lange kongsgjerning peker særlig tre handlinger seg ut, etter Bomann-Larsens vurdering: kravet om folkeavstemning før han sa ja til å ta på seg kongsgjerningen i 1905, hans doble nei til tyskerne og Stortingets presidentskap i 1940 og hans personlige initiativ for å slippe til den første Ap-regjeringen under Christopher Hornsruds ledelse i 1928.

Da Hornsrud var på plass, skrev kong Haakon rett ut at han var lykkelig over å ha fått gjort en så viktig ting for folk og nasjon.

– Her, i 1928, ligger den dypeste og mest personlige gjerningen i kongens regentskap, sa Bomann-Larsen.

Kongen var opptatt av at monarkiet måtte tilhøre hele det norske folk, inklusive sosialister og kommunister.

– Han slo palassdøren opp for å si at også de hørte hjemme her, innenfor grunnlovens rammer. Det handlet om å komme en halvtime før Johan Ludwig Mowinckel. Venstres formann ville ha sagt det samme og ville ha fått æren. Men Venstre kan aldri samle et land. Kronen hadde det potensialet i seg, sa Bomann-Larsen.

Foto: Tor Stenersen

Tvil om biologisk opphav

Forfatteren har skapt adskillig røre og debatt gjennom arbeidet med sin bokserie, i går presentert som det mest omfattende sakprosaverk skrevet av bare én person i nyere norsk historie.

I bind 2 kom antydningen om at det ikke med sikkerhet var kong Haakon, men dronning Mauds livlege, Sir Francis Laking, som gjennom inseminasjon kunne være kong Olavs biologiske far.

I bind 5 refererte Bomann-Larsen fra et brev kronprins Olav i 1935 hadde sendt til sin fetter og tronarvingskollega i Storbritannia. Kronprinsen skrev der at britene måtte samarbeide med Hitler-Tyskland for å stå imot trusselen fra Sovjetunionen og redde freden i Europa.

Det kunne virke rart å lese i ettertid, men det var sånn man tenkte på den tiden. Det var ikke kronprinsen som var et unntak, forklarte Bomann-Larsen.

Hviler tungt på 50 dagbøker

Bomann-Larsen har gjennomført omfattende arkivsøk i syv land. Klart viktigst var funnet av kong Haakons personlige dagbøker, tilsammen 50 bøker i A4-format, nedskrevet gjennom årene fra 1906 til 1955.

Disse dagbøkene ble så vidt nevnt i Kjell Arnljot Wigs biografi om kong Olav i 1977, men først funnet igjen i en safe på Slottet nesten 30 år senere da Bomann-Larsen var i gang med sitt bind nummer tre. Han hadde ikke planlagt mer enn tre bind, men dagbøkene var så innholdsrike at han til slutt endte med et åttebindsverk.

Blir TV-serie

Produksjonsselskapet Nordisk Film har kjøpt filmrettighetene til Bomann-Larsens bøker om Haakon og Maud. Det planlegges en TV-serie med Aage Aaberge som regissør.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Norge
  3. Kongefamilien
  4. Kong Haakon 7.
  5. Biografi

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Bokanmeldelse: Bomann-Larsens verk om Haakon og Maud blir målestokken for fremtidige kongebiografier

  2. A-MAGASINET
    Publisert:

    Bomann-Larsen: «Vanskelig i dag å trekke skille mellom meg og kong Haakon VII»

  3. KULTUR
    Publisert:

    Lærerne beskrev kronprinsen som «en bortskjemt» og «temmelig selvbevisst» gutt

  4. HISTORIE
    Publisert:

    Hun fremstilles som en passiv eventyrdronning. Sannheten kan være en litt annen.

  5. KOMMENTAR
    Publisert:

    Hva er oppskriften på kong Haralds enormt sterke posisjon i det norske folk?

  6. NORGE
    Publisert:

    Kongeparet kjørte i «Frihetsbilen» gjennom Oslo