Kultur

– Haakon VII kom hjem til et folk preget av dårlig samvittighet

Kong Haakon ble forundret da han kom hjem i 1945 og så hvor lite preget ungdommene var av krigen. «De var solbrune og pene i tøyet alle sammen», skrev han i dagboken sin.

Forfatter Tor Bomann-Larsen presenterer siste bind i biografiverket «Haakon og Maud». Tor Stenersen

  • Halvor Hegtun
    Journalist

Og så var punktum satt. Tor Bomann-Larsen har arbeidet i to hele tiår med sitt biografiske verk om kong Haakon og dronning Maud.

Det åttende og avsluttende bindet Kongen ble tirsdag lansert i Dronning Sonjas kunststall bak Slottet, der prinsesse Astrid fru Ferner tidligere denne måneden åpnet utstillingen Drømmen om Norge med gjenstander fra de kongelige samlinger.

– Aldri har en konge stått høyere enn hva kong Haakon gjorde da han steg i land på bryggen i Oslo i 1945, slo Bomann-Larsen fast, – ikke i Norge, og knapt noe annet sted i verden.

Les også

Lager storslått TV-serie om kong Haakon 7

Samarbeidsvilje skulle glemmes

Siste og 8. bind i serien om kong Haakon og dronning Maud ble lansert tirsdag. Håkon Mosvold Larsen

Men kongen kom hjem til et folk preget av dårlig samvittighet. Bare slik kan man forstå styrken i jubelbruset i 1945, forklarte Bomann-Larsen.

Folket hadde behov for å speile seg i motstandsmonarkens fasthet.

– Dette var et land som hadde bedt ham abdisere. Krigen hadde snudd, kappen var snudd med vinden, og nordmennene var blitt et folk av rene motstandsmenn og -kvinner. Det var de ikke, men man kuttet historielinjen bakover med kongens hjemkomst, og konsentrerte syndebukkene til de ulykksalige fem medlemmene av Stortingets presidentskap som hadde signert abdikasjonsforslaget i 1940, sa Bomann-Larsen.

I Haakon VIIs 52 år lange kongsgjerning peker særlig tre handlinger seg ut, etter Bomann-Larsens vurdering: kravet om folkeavstemning før han sa ja til å ta på seg kongsgjerningen i 1905, hans doble nei til tyskerne og Stortingets presidentskap i 1940 og hans personlige initiativ for å slippe til den første Ap-regjeringen under Christopher Hornsruds ledelse i 1928.

Da Hornsrud var på plass, skrev kong Haakon rett ut at han var lykkelig over å ha fått gjort en så viktig ting for folk og nasjon.

– Her, i 1928, ligger den dypeste og mest personlige gjerningen i kongens regentskap, sa Bomann-Larsen.

Kongen var opptatt av at monarkiet måtte tilhøre hele det norske folk, inklusive sosialister og kommunister.

– Han slo palassdøren opp for å si at også de hørte hjemme her, innenfor grunnlovens rammer. Det handlet om å komme en halvtime før Johan Ludwig Mowinckel. Venstres formann ville ha sagt det samme og ville ha fått æren. Men Venstre kan aldri samle et land. Kronen hadde det potensialet i seg, sa Bomann-Larsen.

Tor Stenersen

Tvil om biologisk opphav

Forfatteren har skapt adskillig røre og debatt gjennom arbeidet med sin bokserie, i går presentert som det mest omfattende sakprosaverk skrevet av bare én person i nyere norsk historie.

I bind 2 kom antydningen om at det ikke med sikkerhet var kong Haakon, men dronning Mauds livlege, Sir Francis Laking, som gjennom inseminasjon kunne være kong Olavs biologiske far.

I bind 5 refererte Bomann-Larsen fra et brev kronprins Olav i 1935 hadde sendt til sin fetter og tronarvingskollega i Storbritannia. Kronprinsen skrev der at britene måtte samarbeide med Hitler-Tyskland for å stå imot trusselen fra Sovjetunionen og redde freden i Europa.

Det kunne virke rart å lese i ettertid, men det var sånn man tenkte på den tiden. Det var ikke kronprinsen som var et unntak, forklarte Bomann-Larsen.

Hviler tungt på 50 dagbøker

Bomann-Larsen har gjennomført omfattende arkivsøk i syv land. Klart viktigst var funnet av kong Haakons personlige dagbøker, tilsammen 50 bøker i A4-format, nedskrevet gjennom årene fra 1906 til 1955.

Disse dagbøkene ble så vidt nevnt i Kjell Arnljot Wigs biografi om kong Olav i 1977, men først funnet igjen i en safe på Slottet nesten 30 år senere da Bomann-Larsen var i gang med sitt bind nummer tre. Han hadde ikke planlagt mer enn tre bind, men dagbøkene var så innholdsrike at han til slutt endte med et åttebindsverk.

Blir TV-serie

Produksjonsselskapet Nordisk Film har kjøpt filmrettighetene til Bomann-Larsens bøker om Haakon og Maud. Det planlegges en TV-serie med Aage Aaberge som regissør.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Norge
  3. Kongefamilien
  4. Kong Haakon 7.
  5. Biografi

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Bomann-Larsen: «Vanskelig i dag å trekke skille mellom meg og kong Haakon VII»

  2. KULTUR

    Bokanmeldelse: Bomann-Larsens verk om Haakon og Maud blir målestokken for fremtidige kongebiografier

  3. HISTORIE

    Hun fremstilles som en passiv eventyrdronning. Sannheten kan være en litt annen.

  4. KULTUR

    Lærerne beskrev kronprinsen som «en bortskjemt» og «temmelig selvbevisst» gutt

  5. KRONIKK

    Der norske politikere og militære hadde sviktet og tapt, sto kongen fast

  6. NORGE

    Kongeparet kjørte i «Frihetsbilen» gjennom Oslo