I norsk har vi mange ord som kan omfatte både kvinner og menn, men som har maskulint etterledd: Førstemann, rød mann, vannmann, statsmann, nordmann, franskmann, engelskmann, altmuligmann, overmann, ankermann, ordensmann, oppmann, varamann, sidemann, opphavsmann, verdensmann, sistemann

Betyr både mann og menneske

Bakgrunnen er at i norsk, i likhet med mange andre språk, kan mann (maðr i norrønt) bety både mann og menneske. Det er mye å si om akkurat det, men det får være til en annen gang. Nå skal det handle om yrkes- og stillingsbetegnelser. Her er det også mye maskulinitet: Embetsmann, fylkesmann, politimann, brannmann, sysselmann, lensmann, lagmann, takstmann, namsmann, oppsynsmann, rådmann, sendemann, styrmann, tjenestemann, postmann Det arbeides for å finne alternative og kjønnsnøytrale ord for mange av disse ordene, som kommunedirektør for rådmann og riksmegler for riksmeglingsmann. Men det finnes ikke alternative former av alle, og selv der det finnes, brukes ofte ordene som ender med -mann.

Fordeler og ulemper

Hvis vi vil unngå å bruke formann om både kvinner og menn, kan vi reservere formann for omtale av menn og bruke forkvinne om kvinner. Eller vi kan bruke leder om begge kjønn. Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. Vi synliggjør kvinner ved å bruke forkvinne; vi lar være å understreke kjønn om vi bruker leder.

Nylig leste jeg om en ny helsestasjon, særlig rettet mot unge gutter. Der er det ansatt en helsebror. I forrige uke sto det en artikkel i Aftenposten om de to yrkesbetegnelsene helsesøster og jordmor. Styret for Landsgruppen av helsesøstre foreslår at helsesøster erstattes med det kjønnsnøytrale helsesykepleier. Nå er det opp til myndighetene. Jeg synes helsesykepleier er et godt valg og tipper at det ender med det ordet.

Yrkestittelen jordmor har også vært diskutert, men der ser det ut som om det ikke blir noen forandring. Iallfall mener både Jordmorforeningen og Jordmorforbundet at jordmor er kjønnsnøytralt. Det er nokså oppsiktsvekkende, for kjønnsnøytralt kan man ikke beskylde ordet jordmor for å være. Det kan være mange grunner til å beholde yrkesbetegnelsen jordmor, men kjønnsnøytralitet er ikke en av dem.

Aftenpostens språkspaltist, Helene Uri, er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt.
Roald, Berit / NTB scanpix

Å manne seg opp

Ifølge artikkelen i Aftenposten mener lederen i Jordmorforbundet at en mann som vil jobbe som jordmor, «ikke vil la seg hindre av en yrkestittel». Tja. Dessverre er verden sånn at det sjelden er en kompliment når en mann får en kvinnebetegnelse hektet på seg. Å være mann for noe, å manne seg opp, å oppføre seg som et skikkelig mannfolk er i de flestes ører bedre enn å være ei kjerring eller å te seg som en jente. Å bli kalt guttejente er oftest ment positivt, mens jentegutt ikke er det.

Dessuten: Forskning har vist at hvis man forteller barn om et mannsdominert yrke og bruker den maskuline betegnelsen, mener barna at yrket passer best for menn. Hvis man forteller om yrket ved hjelp av både maskuline og feminine termer, vil barna tenke at yrket passer for begge kjønn.

Med andre ord: Hvis man snakker om arbeidsdagen til en politimann, tenker jenter og gutter at dette er et yrke som passer best for menn. Snakker man om hva politimenn og politikvinner gjør på jobben, så tenker barna at dette yrket kan passe for alle i klassen. Det er altså ikke utenkelig at betegnelsen jordmor bidrar til at få mannlige sykepleiere spesialiserer seg i den retningen.

* Tusen takk for alle hyggelige, morsomme og lærerike e-poster! Nå blir det sommerpause for språkspalten i fire uker. Men hvis det i løpet av ferien dukker opp noe språklig pirrende, så send oss noen ord om det!