Gabriel García Márquez´uoffisielle barnebarn

HAVANNA (Aftenposten): Wendy Guerra feires som forfatter i utlandet. Hjemme på Cuba blir hun fortsatt sensurert. Nå besøker hun Norge.

Wendy Guerra har gitt ut bøker i Norge. Men hjemme på Cuba er de fleste romanene hennes sensurert.
  • Kristoffer Rønneberg

Denne saken er publisert i Aftenpostens digitale pinseavis. Last ned Eavisenher og Aftenposten+ her.

Hun var Gabriel García Márquez´uoffisielle barnebarn. Hun har vært naken i Playboy. Og hun er kjendis på Cuba, men ikke fordi hun er forfatter.

– Alle her vet hvem jeg er. Men det er fordi jeg leste fortellinger på Barne-TV da jeg var liten. Det er bare de intellektuelle som vet at jeg også har publisert flere bøker, sier Wendy Guerra.

I utlandet, derimot, har hun befestet seg som en av Cubas mest markante forfattere. Bøkene hennes er oversatt til minst 13 språk, deriblant til norsk, og hun har en ukentlig spalte i den spanske avisen El Pais, der hun forteller om livet i Havanna.

Besøkte Lillehammer

De neste ukene er hun på besøk i Norge sammen med Leonardo Padura, som trolig er Cubas mest berømte forfatter. I utlandet er han i hovedsak kjent for krimserien Havanna-kvartetten . Padura og Guerra gjestet Litteraturfestivalen på Lillehammer i helgen, og skal etter planen delta på et arrangement på Litteraturhuset i Oslo 11. juni.

Aftenposten traff Wendy Guerra på en av Havannas nye paladares – spisesteder – før hun dro til Norge. Stedet er fullt av unge cubanere og fastboende utlendinger som nyter fruktene av et land som begynner å nyte fruktene av de økonomiske reformene som ble innført for noen år siden.

– Vi merker også at det politiske klimaet er mer åpent nå. Det er ikke science fiction å tro at mine bøker kan bli solgt her i Havanna om ti år, sier Guerra.

Hvorfor er myndighetene så redde for bøkene hennes? I hovedsak fordi hun skildrer et samfunn som skiller seg veldig fra glansbildet cubanske styresmakter ønsker å presentere. Men mest av alt bannlyser de Guerras bøker fordi de er politiske og fordi de handler om livet i Castros Cub a.

Les også:

Les også

1989 ble starten på slutten for majoren i Castros hær

Satt på dødsleiet til Marquez

Det er ikke slik at hun er fullstendig bannlyst i hjemlandet. Nylig fikk hun gi ut boken Posar desnuda en La Habana , en roman som tar for seg Cuba på 1920-tallet.

– Det er mye tryggere å skrive om den tiden enn å omtale det som skjedde fra 1960-tallet og fremover, sier Guerra.

Men resten av bøkene hennes er stanset av sensurapparatet.

Hennes store mentor var Gabriel García Márquez, nobelprisvinneren og forfatteren bak blant annet 100 års ensomhet . De siste ukene før Marquez døde i april, satt Guerra ved hans side og våket over ham.

– Jeg var hans uoffisielle barnebarn. Han var en ung mann med store vinger. Jeg kjente ham ikke som det politiske vesenet som alle snakket om, jeg kjente ham bare som en veldig god mann. Det var spesielt å ta imot telefonene i huset hans etter at han døde. På den andre enden av linjen var det presidenter og statsministere, sier hun.

Hun traff ham da hun studerte film på kunstakademiet i Havanna. Marquez ble imponert av den unge, poetisk anlagte Guerra, og hjalp henne med å få utgitt debutboken Alle drar sin vei i 2006.

Boken er skrevet i dagbokform og er delvis basert på Guerras eget liv.

– Jeg tilhører en generasjon der alle som hadde muligheten til det, forlot Cuba. Jeg er en av de få som er igjen. Det ligger mye savn i det, sier 43-åringen.

Les også:

Les også

Cuba blokkerer ny nettavis

God tid til å skrive

Hun valgte ikke bare å bli. Hun valgte også å utfordre myndighetene ved å gi ut bøkene på et spansk forlag. I dag selges romanene hennes på svartebørsen på Cuba. Hun er utvilsomt en torn i siden for sensurmyndighetene. Er hun ikke redd?

– En av hovedårsakene til at vi ikke har demokrati her er at folk er stille. De aksepterer at ting er som de er. Jeg er redd, jeg også. Men behovet for å si noe er større enn behovet for å tie.

Hun legger til at moren hennes, som også skrev dikt, aldri fikk publisert noe på Cuba i sin levetid og at dette også motiverte henne til å få sine egne bøker utgitt.

Wendy Guerra og Leonardo Padura er to av flere cubanske forfattere som legges merke til internasjonalt. Guerra tror ikke det er tilfeldig.

– Folk har jo så god tid her! Det er ingenting å gjøre. Ingenting å kjøpe. Ingenting å se på på TV. Ingen reklamer. Dermed har vi tid til å skrive, sier hun.

Les også:

Les også

Her møter hun familien for første gang på fire år

Avbildet i Playboy

Hun snakker lett og smiler ofte, selv om smilet ikke alltid når frem til de litt triste øynene som skjuler seg bak en tett og kruttsvart pannelugg. Guerra er vant til å bli intervjuet, vant til å bli fotografert. Hun har vært kjendis hele livet.

Da karrièren skjøt fart for noen år siden, fattet den brasilianske versjonen av Playboy interesse for noen gamle nakenbilder hun hadde vært med på. Hun hadde ingenting imot at fotografen tjente noen ekstra slanter på hennes nyervervede berømmelse, og bildene prydet bladets glansede sider i fjor sommer.

I dag er Wendy Guerra glad for at hun ikke dro sin vei sammen med alle de andre på 1990— og 2000-tallet.

– Jeg er optimistisk med tanke på fremtiden. Vi går fremover. Mange velger å vende tilbake. Vi har mye mer kontakt med resten av verden. Jeg tror vi står foran store endringer. Men det er ikke politikerne som endrer landet. Det er folket, sier 43-åringen.