Kultur

Unge vil ikke møte nett-trollene

«Orker ikke. Har vært med i debatter om musikk og alt og ender opp med rasisme og sexisme».

Synne Bergh og Anders Jess, 18-åringer ved F21 vgs, sier at mangelen på saklighet kan være grunnen til at ungdommer holder seg unna nettdebatten.
  • Ahmed Fawad Ashraf

Det svarer en gutt i TNS Gallups kvalitative undersøkelse om ungdoms bruk av sosiale medier og redigerte medier.

Undersøkelsen, som er en del av Fritt Ords Ytringsfrihetsbarometer, viser at respondentene vegrer seg mot å delta i kontroversielle nettdebatter på grunn av hets, personangrep og fordi de opplever at meningene deres drukner i støyen.

Aftenposten treffer 18-åringene Synne Bergh og Anders Jess, elever ved F21 videregående skole, i Oslo sentrum. De forteller at de som oftest deler bilder, chatter og leser nyhetssaker på Facebook.

Ser at folk blir hetset

— Jeg skriver nesten aldri statuser som legger opp til diskusjoner, sier Synne Bergh.

— Jeg liker å lese diskusjoner, og noen ganger lurer på hvorfor folk har et så sterkt behov for å ytre seg. For meg er det feil å skrive alt på Facebook, jeg diskuterer heller med venner når vi treffes. På sosiale medier er det mange jeg ikke kjenner så godt.

Synne Bergh sier at hvis noen hun kjenner finner på å skrive noe rasistisk, er hun ikke sikker på om hun vil ta til motmæle offentlig, eller om hun sender en privat melding.

Anders legger til at han for det meste deler saker om graffiti og kunst samt nyheter om skating. Ingen av dem er særlig aktive i diskusjoner på nettet. Begge sier at det hender de har gode tanker som bør deles, men de lar stort sett være å gjøre det.

- Jeg leser jo debattene, og tenker på hva jeg kunne skrevet, sier Bergh. En gang deltok jeg da en person ble hetset. Jeg prøvde å roe ned diskusjonen.

Begge er enige om at det viktigste er å være saklig, og at mangelen på saklighet kan være grunnen til at ungdommer holder seg unna nettdebatten.

- Jeg bryr meg ikke om at andre hetser meg, for jeg er ganske saklig når jeg diskuterer. Men jeg ser jo at folk blir hetset, sier Bergh. Anders Jess nikker samtykkende.

— Min erfaring er at det er de som hetser som driter seg ut.

Les Erik Tornes' kommentar:

Les også

Generasjon konsensus

Foretrekker konsensus

I undersøkelsen svarer en jente dette: «Jeg kan legge ut bilder fra turer så andre kan se hva jeg har gjort, men jeg legger ikke ut statuser med mine egne meninger. Jeg har ikke behov for at mine meninger skal bli en stor diskusjon.»

En annen svarer slik: «Legger du ut noe så er du sårbar. De som ikke liker deg så godt kan dra inn skrivefeil og alt sånt. Da kan du få en hel haug med hat. Da går det ikke lenger på sak, men på person».

Undersøkelsen konkluderer med at ungdom foretrekker konsensus, og er svært opptatt av å ikke poste innhold som kan bli oppfattet som støtende for andre. Derfor unngår de temaer som homofili, innvandring og religion.

Les også:

Les også

«De ble provosert av at en ung jente skulle bestemme» «Det er godt å slippe å åpne mailen og være redd for hva som venter meg»

Ungdommene svarer at de ikke har behov for å kringkaste egne meninger, de ønsker ikke å bli oppfattet som kontroversielle, og føler ikke at de har nok kunnskap til å hive seg inn i en debatt.

«Hvis man har meldt seg inn i en diskusjon må man tåle litt også. Man må tåle å få litt kritikk og litt harde tilbakemeldinger. Derfor deltar jeg ikke», svarer en jente.

Unngår nett-troll

— Mange forteller at de ikke ønsker å delta fordi andre kan mene noe om det du mener, sier leder i Elevorganisasjonen, Liv Holm Heide. Hun var tilstede da TNS Gallup la frem undersøkelsen tirsdag.

- Slik jeg forsto det er det mange som ikke går inn i kommentarfeltet, der vil man ikke møte netttrollene, og på Facebook vil man være personlig og privat. Man har ofte mange venner, og vil helst delta i lukkede grupper og være oppdatert på ulike arrangementer. Det å ytre meninger kommer litt i andre rekke, det er ikke det rette stedet.

— Det er synd hvis man sitter med tanker og ideer men føler at konsensusen bryter med det, da kan det bli et demokratisk problem. Derfor er det viktig at man oppfordrer til engasjement og deltakelse i samfunnsdebatten.

Hun mener elever har godt av å bli trigget til mer diskusjon på skolen.

Les også:

Les også

I mange tilfeller kan det virke som om den som står bak netthetsen ikke skjønner alvoret Mange sitter fortsatt med en forståelse av at det ikke behøves å tas så seriøst når det er på internett. «Det er ekte mennesker som sitter på andre siden og leser ytringene» mange føler seg krenket og rettsløse «Hvorfor kan ikke bare du dø?… eller er du for dum til det også?»

— I for eksempel samfunnsfag har man mulighet til å ta opp ytringsfrihet, personvern, og hva som er hensikten med å kunne god kildekritikk. Elever trenger ikke bare opplæring i nettvett, men at man lærer mer om diskusjoner og hvordan rammene bør være.

- Et demokratisk problem

Undersøkelsen, som er basert på dybdeintervjuer av elever på videregående skoler, avslører et demokratisk problem, sier påtroppende leder av Institutt for Journalistikk Eivind Lid, til Dagens Næringsliv.

— Vi vet jo at ungdom i mindre grad enn før orienterer seg i nyhetsmediene. Nå vet vi også at når de debatterer er de opptatt av konsensus.

Lid legger til at ungdommer som opplever at de er oppdatert på nyhetsbildet gjennom sosiale medier, tar feil.

- Jeg kan med hånden på hjertet si til ungdommen som føler seg orientert gjennom Facebook: Dere er ikke det. Det kan dere umulig være. Men de føler seg oppdatert, og det er et demokratisk problem på sikt.

Cecilie Staude

Lektor ved Handelshøgskolen BI, Cecilie Staude, mener ungdom debatterer i et ekkokammer.— Vi vet at ungdom går i takt og diskuterer ikke med fremmede, men med de de kjenner fra før. Det fører til et ekkokammer hvor man er enig med hverandre fremfor å utfordre hverandres meninger. Da kan man spørre hvor verdifull diskusjonen er, sier Staude.

Hun mener noe av grunnen til at de unge skygger nettdebatten er at voksne ikke klarer å oppføre seg.

- De voksnes ansvar

— Vi eldre er dårlige forbilder, og har nok en del å lære. De unge har i veldig stor grad kontroll på sin aktivitet på nett, mens de over 40 har ikke det, og legger til:

- Vi er i et medielandskap uten nedskrevne lover og regler, og når vi ikke har sånne regler, kan nett og sosiale medier oppleves som et lovløst univers. Vi må alle bidra til å skape en arena som bærer preg av en god og sunn debattkultur.

— Blant de yngste sitter det lenger inne å delta. Man er redd for kritikk, for å bli motsagt, det kan oppleves ubehagelig. De går litt i flokk, og det legger begrensninger på hvilke debatter de vil være en del av. Det er viktig at vi voksne er gode forbilder, sier hun.

Les også:

Les også

Sammen om nettvett!

Hun er ikke overrasket over at ungdom holder seg unna debatter om homofili, innvandring og religion.

— Homofili, innvandring og religion er jo blant temaene som oftest skaper mye debatt, og er debattene med mye følelser og motstridende meninger. De som deltar har ofte sterke meninger. Da er det klart at de unge, som ikke har livserfaringen, styrer unna. Det syns jeg ikke er unaturlig. Det kan bli litt tøft, det krever mye mot, og det er ikke alle som har såpass erfaring at de tør å gå i en annen retning enn de fleste rundt seg, sier Staude.