Kultur

Uttales Grand Hotel ’grang’ eller ’grann’?

Helene Uri gir svar i ukens språkspalte.

Ord som har nasal vokal på fransk, får på norsk ofte vokal pluss ng. Men gjelder det også Grand Hotel?
  • Helene Uri
    forfatter, dr.art., professor II ved Norsk barnebokinstitutt

24. januar ble Det Norske Akademis ordbok lansert, med brask og bram, med forfattere og kulturminister. Med brask og bram betyr, ifølge den samme ordboken, ’med stor festivitas’. Brask betyr ’larm, bråk, ståk’; bram betyr ’skryt’.

Jeg tror de fleste som bruker uttrykket med brask og bram, legger omtrent det samme i det. Sånn er det ikke med ordet bramfri. For nordmenn flest er bramfri og ubeskjeden synonymer, ja, i mange sammenhenger betyr bramfri til og med ’hemningsløs’.

Loverpriser overgangsalderen

Jeg leser i VG at Anne B. Ragde lovpriser overgangsalderen: ”… du er ikke fruktbar lenger, ingenting å bekymre seg for i den leia, sier Ragde bramfritt.” Opprinnelig betyr ikke bramfri ’ubeskjeden, uten omsvøp’. Tvert imot. Bram i bramfri er det samme ordet som det vi har i uttrykket brask og bram, og følgelig betyr bramfri ’fri for bram’, altså ’fri for skryt’. En bramfri kvinne er en beskjeden kvinne.

Tilbake til lanseringen. I Det Norske Akademis ordbok (naob.no) står ordet lansering oppført med uttalen /langsering/. Dette er den tradisjonelle uttalen, og helt i tråd med det jeg sier. Men jeg hører stadig flere si ordet bokstavrett, altså /lansering/. Bokmålsordboka oppgir begge uttaler. Jeg tipper at den bokstavrette er fremtidens uttale.

I VG ble Anne B. Ragde omtalt som «en bramfri kvinne». Mye kan tyde på at det var feil bruk av språk. For, som Helene Uri skriver: «Bramfri kvinne er en beskjeden kvinne».

En sørgelig utdøende rase

Ord som har nasal vokal på fransk, får på norsk ofte vokal pluss ng (samme lyd som vi østlendinger har på slutten av et ord som lang): Restaurant uttales /resturang/ og entré uttales /angtré/. Men det er bevegelse i flere ord: Det tradisjonsrike hotellet på Karl Johan heter Grand. Ordet grand betyr ’stor’ på fransk, og etter norsk tradisjon er uttalen /grang/. Men vi som sier /grang/, tilhører sørgelig nok en utdøende rase. Vi skal bo på /grann/, sier folk. Huff, tenker jeg.

Verbet engasjere har ifølge Bokmålsordboka både uttalen /angasjere/ og /engasjere/. Det Norske Akademis ordbok har bare /angasjere/. Selv sier jeg /angasjere/, men jeg hører stadig folk si /engasjere/, og jeg huffer meg ikke over det. Det er til å leve med.

Aftenpostens språkspaltist, Helene Uri, er forfatter og har doktorgrad i anvendt lingvistikk og hovedfag i nordisk. Hun har nå en professor II-stilling ved Norsk barnebokinstitutt.
Les også

Jeg elsker ordbøker, og denne må reddes! | Tom Egeland

Fjerner seg mer og mer fra opphavsspråket

Mange synes nok at min uttale /langsere/ og /angasjere/ er avleggs.

At disse ng-ene av mange oppfattes som malplasserte, finner jeg støtte for i en artikkel på side2.no, der den språkbevisste og språkinteresserte journalisten Jorunn Egeland skriver om utbredte språkfeil. Det er tydelig at hun regner den uttalen jeg bruker, som en språkfeil. Hun skriver nemlig: ”Selvfølgelig heter det ’lansering’. Men vi får ofte høre folk på TV snakke om en ny ’langsering’”.

Det er ikke rart at uttalen av lånord fjerner seg mer og mer fra opphavsspråket. Min salig far insisterte på at jazz skulle uttales /djæss/, og moren min sa /nailenstrømpebukser/. I dag sier vel alle som snakker norsk, /jass/. Nylon uttalt med y er også mest utbredt.

Med skikkelig amerikansk schwung

Det er for øvrig ikke alltid slik at uttalen fjerner seg gradvis fra moderspråket. Tenk på uttalen av amerikanske og engelske stedsnavn. Da jeg var liten, sa folk /ny jårk/ eller ofte til og med /ny årk/; nå uttaler mange, særlig unge, New York med skikkelig amerikansk schwung. I geografitimene lærte jeg at Cardiff lå i /ve:ls/. I dag er det antagelig ikke mange som uttaler det sånn, men i waleskringle er nok den norske uttalen bedre bevart.

Redaksjonen i Det Norske Akademis ordbok holder fast ved /langsering/ som eneste uttale av lansering. Jeg kontaktet dem nemlig, temmelig bramfritt (i den nye betydningen av ordet), og lurte på om de muligens er litt gammeldagse på dette punktet. Men pappas uttale av jazz har ikke ordboken spor av. Det finnes grenser.

Les mer om

  1. Språk
  2. Språketvårt
  3. Anne B. Ragde