TV-serie får kritikk for vranglære om vikinger

TV-serien Vikings har fått mye kritikk for å drive vranglære om gamle vikinger. - Greit med kunstnerisk frihet, sier professor i vikingtid Jan Bill.

Vikingtid-forsker Jan Bill forstår at skapere av film og TV-serier tar seg kunstneriske friheter for å lage den gode fortellingen.

— Så lenge de som lager slike filmer eller serier er ærlige og sier at det man skaper er drama, og ikke dokumentar, mener jeg at det er greit med en viss kunstnerisk frihet innen det historiske, sier Jan Bill, professor ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

- Burde juble

Det var i gårsdagens Aftenposten at masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo Hanne Sundelin Larsen skrev kronikken "Vranglære om vikinger ønskes velkommen!".

Der hevder hun at norske historikere har latt det gå sport i å påpeke feil i den irsk-canadiske TV-serien Vikings , mens de i stedet burde juble høyt over det positive i at History Channels serie øker interessen for vikingtiden hos et større publikum.

- Andre krav

Dette støttes altså av Jan Bill ved Kulturhistorisk museum, som forvalter norsk vikingtid og Vikingskiphuset på Bygdøy. Professoren understreker at han ikke har sett den omtalte TV-serien Vikings selv, men uttaler seg prinsipielt.

— Det er veldig positivt at vikingtiden blir tatt opp som tema av medier og underholdningsbransjen, og det er vår oppgave som vikingtidsforskere å legge til rette for at kunnskapen om feltet blir brukt korrekt. Derfor må vi også si fra om historiene går i veldig feil retning, men det er likevel helt andre krav til historiske fakta når man lager underholdning. Det er ikke det samme som å lese en dokumentarisk bok, sier Jan Bill.

Han nevner den nye norske filmen Ragnarokk som et annet godt eksempel på at man tøyer litt på det han mener historikerne "vet, eller tror vi vet", for å skape en fortelling som skaper større interesse.

- Småfeil

Skaperne av Vikings er blitt beskyldt for flere historiske tabber i TV-serien som kostet tilsammen 260 millioner kroner, sannsynligvis den mest påkostede serie om vikingtiden.

Blant annet kritiseres en ferd til noe som kan minne om kristen stavkirke i Uppsala, lagt til en epoke før vikingene ble kristnet.

— Det vil vært helt feil om man for eksempel tilla vikingene en helt annen ideologi enn den vi kjenner til, og da ville det vært grunn til å reagere. Men dette er etter min mening å henge seg opp i småfeil. Slik kunstnerisk frihet må godtas, sier professor Jan Bill.

Årsaken er ifølge professoren at det ikke nødvendigvis finnes en fasit å se vikingtiden på, og at historien om hvordan ting var den gangen endrer seg med tiden.

Skriver oppgave

Akkurat dette poenget er også selve masteroppgaven for historiestudent Hanne Sundelin Larsen ved UiO. Mandag hadde hun muntlig eksamen i "historiografiske grunnlagsproblemer" ved fakultetet, og følte av historikerne var positive til hennes Aftenposten-kronikk.

Nå starter hun på sin masteroppgave om hvordan fremstillingen av vikingene er på film. Der skal hun sammenligne TV-serien Vikings fra 2013 med den amerikanske action- og eventyrfilmen The vikings fra 1958, med Kirk Douglas og Tony Curtis i hovedrollene.

— De er bygd på samme saga om Ragnar Lodbrok, og jeg håper å finne at fremstillingen av vikingene er påvirket av sin samtid, og at den er mer historisk korrekt nå i 2013. Samtidig skal jeg se på debatten rundt. Fremstillingen av vikingene i 1958 ble så vidt jeg vet ikke debattert i det hele tatt, mens det nå raskt påpekes historiske feil, sier Hanne Sundelin Larsen.

Kon-Tiki -debatten

Det er ikke lenge siden det sist var en lignende debatt om faktafeil i TV-serier og film, her hjemme knyttet til den Oscar-nominerte Kon-Tiki. Den gang var det spesielt fremstillingen av flåtens nestkommanderende Herman Watzinger som ble kritisert av hans datter.

Debatten om kunstnerisk frihet i filmer basert på virkelige hendelser raste lenge etterpå.

Også rundt regissørene Espen Sandberg og Joacim Rønnings forrige film Max Manus ble det debatt om de historiske fakta opp mot ønsket om å lage en spennende film.

Sesong 2 kommer

Irsk-canadiske Vikings var et historisk TV-drama i ni episoder skrevet og regissert av Michael Hirst. På den lange rollelisten var blant annet norske Thorbjørn Harr og svenske Gustaf Skarsgård.

TV-selskapet HBO har meldt at de vil sende en ny sesong med Vikings på i alt 10 episoder.

Tidenes mest upresise?

At filmer og TV-serier kritiseres for uriktig fremstilling av historiske hendelser er langt fra uvanlig. I filmverdenen har særlig Mel Gibson fått gjennomgå for sine forsøk på historisk baserte filmplot.

Det storslåtte eposet Braveheart vant fem Oscar og var nominert til ti, men ingen av dem for historisk treffsikkerhet. Den Gibson-regisserte filmen omtales ofte som en av tidenes mest upresise filmer.

Alt fra protagonist William Wallaces opphav til soldatenes krigsutrustning på begge sider er fremstilling uriktig. Blant annet begynte ikke skotter å gå med kilt før lenge etter at hendelsene i Braveheart skulle ha funnet sted. Gibsons filmer Apocalypto og Patrioten får også tyn av filmvitere.