Slik vil Riksantikvaren bevare Høyblokka
Slik kan «nye» Høyblokka bli. Riksantikvaren mener bygningen har en så høy nasjonal verdi at den bør bevares.
Fredag overleverer Riksantikvaren sin konklusjon på Høyblokkas fremtid i regjeringskvartalet til Miljøverndepartementet.
— Vårt klare råd er å bevare bygningene og gi dem en ny bruk. Høyblokka og Y-blokkens hovedkonstruksjon og kunst er ikke skadet etter terrorangrepet, sier riksantikvar Jørn Holme.
Det er Miljøverndepartementet som har bestilt en ekstra utredning fra Riksantikvaren i kjølvannet av utredningen som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet mottok fra eksterne konsulenter 27. juni i år.
Denne ble gjort av Metier, Opak og LPO Arkitekter, som konkluderte med at det ikke var lønnsomt å bevare Høyblokken og Y-blokken. Riksantikvaren er av en helt annen oppfatning.
Lønner seg
— Det er sannsynlig at det samfunnsøkonomisk vil lønne seg å bevare Høyblokka og Y-blokken fremfor å rive og bygge nytt, sier Jørn Holme i rapporten.
I en kronikk i Aftenposten 19. september i år, poengterte riksantikvaren at rapporten «Konseptvalgsutredning for fremtidig regjeringskvartal» hadde helt klare mangler. Blant annet hadde ikke arkitektene tatt hensyn til Høyblokkas kulturminneverdier og verneverdi.
— Til byggeprosjekter som koster over 750 millioner kroner, kreves det en ekspertutredning fra eksterne konsulenter, som siden skal kvalitetssikres av andre konsulenter. I dette tilfellet har konsulentene ikke hatt god nok kompetanse på flere viktige områder. Det er viktig at beslutningsgrunnlaget suppleres med råd fra statens egne fagmiljøer. Vi mener at dersom Regjeringen tar en beslutning kun basert på den mangelfulle utredningen som er lagt frem, vil det være en skandale, uttalte Holme til avisen få dager senere.
- Det gjør veldig inntrykk å være her
I rapporten som legges frem i dag, legges det særlig vekt på at Høyblokka og Y-blokken er de viktigste symbolbygningene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen. I rapporten heter det at de to bygningene er typiske for sin tid, men samtidig unike. Det finnes ikke andre bygninger som kan erstatte dem.
Særstilling
Høyblokka er av de beste eksemplene på monumental modernisme i norsk arkitekturhistorie. Kunsten står i en særstilling innen nyere norsk kunst— og arkitekturhistorie. Bygninger og kunst er integrert og kan ikke skilles. De kulturhistoriske, arkitektoniske og kunstneriske verdiene til bygningene er ikke svekket etter terrorangrepet 22. juli 2011. Særlig har Høyblokka fått økt symbolsk betydning og verdi ved at den ble stående etter bombeangrepet. Riksantikvaren anbefaler bevaring av Høyblokka og Y-blokken, heter det i rapporten.
16 etasjer kunsthistorie
Riksantikvaren mener bygningene kan brukes som velfungerende, sikre, representative, arealeffektive og moderne kontorlokaler. Universell tilgjengelighet, god brannsikkerhet og gode rømningsforhold er mulig å oppnå. Det er også fullt mulig å oppnå energieffektivitet som tilsvarer passivhus, noe som tilsvarer målene satt til nybygg i konseptvalgutredningen fra juni i år. Det er knyttet stor tvil til kostnadsberegningene for nybygg versus bevaring i konseptvalgutredningen, og Riksantikvarens utredning viser for eksempel at kostnadene ved demontering av kunsten vil være vesentlig høyere enn konseptvalgutredningen anslår. Riksantikvaren anbefaler at de samfunnsøkonomiske beregningene gjøres på nytt, kommer det frem i Riksantikvarens vurdering.
Riksantikvarene har gjennom sin utredning innhentet synspunkter fra relevante fagmiljøer. Alle de innhentede vurderingene støtter Riksantikvarens vurdering knyttet til bevaringsverdi.
Satt på vent
Utredningen som nå er gjort, baserer seg på en verneplan som allerede var igangsatt for regjeringskvartalet før terrorangrepet 22. juli for to år siden. Dette var et samarbeid mellom Fornyings-, administrasjons— og kirkedepartementet, Statsbygg og Riksantikvaren.
Her skulle blant annet Høyblokka og Y-blokken fredes med alle betongutsmykningene. Et omforent forslag til vern og fredning av regjeringskvartalet var klart allerede i juni 2011. Den videre behandlingen av dette ble utsatt etter bombeangrepet.
