Kultur

Kunstnerbarn vet hva som kreves

31 prosent av fast ansatte skuespillere har en skuespiller i nærmeste familie. Forsker mener at kunstnerbarn ikke får alt gratis, men derimot lærer utholdenhet.

Nico Widerberg sammen med faren Frans Widerberg. FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Foto: Aas, Erlend

  • Kjersti Nipen
    Kjersti Nipen
    Journalist

Du kjenner dem igjen fra skjermen og scenen: Ansikter som minner om eldre utgaver av seg selv.

Bare på Det Norske Teatret står det nå fire skuespillere på scenen som alle har foreldre innenfor samme fag: Mads Ousdal, Silje Storstein, Audun Sandem og Niklas Gundersen.

Kunstnerbarna har lettere for å komme gjennom det aller trangeste nåløyet.

En undersøkelse gjort på oppdrag av Norsk Skuespillerforbund viser at mens 14 prosent av frilansskuespillerne har foreldre fra samme yrke, er andelen som kommer fra kunstnerfamilie over dobbelt så høy blant de få med en ettertraktet fast ansettels e.

Professor Donald Broady ved Uppsala Universitet har undersøkt karrieren til alle de 14000 svenske kunstnerne i perioden fra 1945 til 2007, og har spesielt studert de 848 mest fremgangsrike. Barn av kunstnere er klart overrepresentert blant dem som har størst suksess.

– På videregående er det mange tusen som forbereder seg til å bli kunstner hvert år. Av disse kommer 50 stykker i året inn på de mest prestisjefylte kunstskolene, og av disse blir kanskje bare én en virkelig fremgangsrik kunstner. Det kreves noe ekstraordinært av dem som overlever det, påpeker Broady.

Ingen gratisbillett

Han har ingen tro på at kunstnerbarna kommer «gratis» til et ettertraktet yrke.

–Nei, det tror jeg virkelig ikke. Derimot handler mye om oppfostringen av en type personlighet. I kunstnerhjem finner vi at utdanning oppfattes som et personlig utviklingsprosjekt. Man har ikke det instrumentelle forholdet til utdanning som i andre middelklassefamilier, der det gjelder å underkaste seg utdanning for å få en passende jobb. I en kunstnerfamilie kan utdanning faktisk oppfattes som meningsløs, om den ikke samtidig utvikler personligheten.

Aksept

Skuespillerforbundets leder Agnete Haaland er selv datter av avdøde Anne Gullestad, som var skuespiller og sjef for Riksteatret. Hun ble overrasket over tallene som viser at 31 prosent av de fast ansatte også har foreldre i faget.

–I andre hjem kan det nok være tøft å si at man vil bli skuespiller. Når det er aksept i familien, blir terskelen lavere. Å ha foreldre som er skuespillere kan nok åpne noen dører, men det er ikke nok til å holde dem åpne, mener hun. Haaland synes hun hadde en privilegert bardom, der teateret var en helt naturlig del av hverdagen.

–Dette yrket var mindre skummelt, men også mindre oppfinnsomt. Du lærer at det er et yrke som krever forsakelser av den som velger det. Det er en fordel å vite slikt på forhånd, når du går inn i den galskapen det er å være skuespiller.

Turde ikke fortelle

Kristofer Hivju, skuespiller ved Trøndelag Teater, er både sønn av skuespillerne Erik Hivju og Lieselotte Holmene, og barnebarn av skuespiller Inger Worren. Da han skiftet fra musikklinje til dramalinje på videregående skole, drøyde det før han fortalte om valget hjemme.

–Faren min sa: «Ikke bli skuespiller, hvis ikke du må. Det er et liv under lupen. Der kan du bli stor, men det kan også bli veldig varmt», forteller Kristofer Hivju.

Han har senere spilt mot sin far i tre teateroppsetninger og en kortfilm.

–Hvordan har det vært å bli målt mot egne foreldre?

–Det er vanskeligst i begynnelsen, når man går inn som glad amatør og har foreldre som er svært dyktige i faget. Da er spriket størst. Men til syvende og sist handler det mer om hva du har å gi, enn hvem du er. Jeg måtte gå min vei. Samtidig synes jeg det har vært en styrke å dele denne lidenskapen. Det kan være en ganske vakker ting.

Mette Manus har jobbet som karrièreveileder i 20 år. Hun påpeker at også en ung advokat eller lege må finne seg i å bli sammenlignet, dersom far eller mor er en ener i samme fag.

–Men en skuespiller eller kunstner er i fokus, og blir hele tiden vurdert og sammenlignet. Det tror jeg er veldig tøft. Man vil alltid bli kalt «sønn av» eller «datter av», illustrerer Manus.

Slaktet

Billedkunstner Nico Widerberg har erfart hvor vanskelig det kan være å bli akseptert som sin fars sønn i kunstneryrket. Man møtes fort med mistenksomhet når ens far er maleren Frans Widerberg. På Kunstakademiet ble det arrangert allmannamøte der opprørte studenter mente kunstnersønnen slapp for lett til.

–Jeg skjønner jo at det var irriterende å ha meg der: Et kunstnerbarn som kommer og «tror han er noe». Det var ganske tøft, med mye motstand i starten. Jeg ble også slaktet av kritikerne for min debututstilling, noe som opplevdes som ganske urettferdig. De ga meg ikke noen sjanse, minnes Widerberg.

Han hadde opprinnelig ingen plan om å bli kunstner selv. Da han nylig møtte en kompis fra barneskolen, og fortalte at han likevel ble kunstner, fikk han høre fra kameraten at «det så vi jo allerede da».

–Det bekrefter noe av det jeg opplevde selv. Man velger ikke et yrke fordi foreldrene har det, men fordi det bor noe i en, konstaterer kunstneren.

Motstanden er dempet siden starten av karrièren.

–Men noe blir hengende ved. Man kan jo knapt røre en primærfarge, uten å få beskjed om at det er «Frans Widerbergs farger». Litt komplisert er det. Men egentlig handler dette om å ha noe å gi. Man må ha pågangsmot og vilje til å skape, og der har jeg vært ustoppelig.

Alltid noens sønn

Den norske sosiologiprofessoren Annick Prieur ved Universitetet i Aalborg forsker på det moderne klassesamfunnet.

–I en kunstnerfamilie lærer du å verdsette kunsten, for foreldrene synes gjerne kultur er attraktivt og spennende. Man får inn engasjementet på en litt dypere måte enn i andre familier. Dette er nok viktigere enn den konkrete opplæringen foreldre gir barna sine.

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    – Euron Greyjoy dumpet inn i verdens største show og ville ha det litt gøy. Og den fyren er jo faktisk meg selv.

  2. KULTUR

    – Jeg søkte fem ganger og kjempet i mange år for å komme hit. Jeg klyper meg fortsatt i armen.

  3. KULTUR

    Matias Faldbakken: - Venstresiden tviholder på etikken og det sømmelige. De overskridende nå er på høyresiden.

  4. A-MAGASINET

    Filmene hans slaktes ofte i Norge. Likevel stiller stjernene opp i Tommy Wirkolas nye film

  5. A-MAGASINET

    Åttebarnsfar Stellan Skarsgård har én regel. Han svarer alltid ærlig. Selv når barna spør om han har «knarkat».

  6. A-MAGASINET

    På skolen følte han seg dum. Høytlesning var det verste Tobias Santelmann visste.