Kommentar

Stemmene vi mangler og stemmene vi mister | Knut Olav Åmås

Ti år etter 22. juli-terroren er norsk ytringskultur under heftige angrep. Men det er ikke mulig å hindre ekstremisme ved å «rense» samfunnsdebatten.

Meninger og holdninger forsvinner ikke, de lar seg ikke utrydde ved å ta et «oppgjør», skriver Knut Olav Åmås.
  • Knut Olav Åmås
    Knut Olav Åmås
    Spaltist, direktør i Stiftelsen Fritt Ord

De siste ukene har vært preget av både de heftige diskusjonene om Ytringsfrihetskommisjonen og kunstnernes situasjon, og kritikken av det tøffere ytringsklimaet etter den høyreekstreme terroren mot AUF og Arbeiderpartiet.

Det første først: De mest tilspissede ordskiftene på Facebook og i andre medier involverer mest ytringselitene. Temaene er viktige, men for folk flest tror jeg det er andre problemstillinger enn «woke» som presser seg på – for eksempel ytringskulturen på arbeidsplassene. Tilgangen til de innflytelsesrike ytringsarenaene er skjev. Det er for mange stemmer vi mangler. For ytringsfriheten er viktigst for de svake, ikke for de sterke.

Les hele saken med abonnement