Kommentar

Minneord: Jahn Teigen var et ikon i grønne strømpebukser

Med Jahn Teigens død er det som han blir mer levende. Dels fordi han lenge har levd så tilbaketrukket, dels fordi hans produksjon var så fornyende og mangfoldig.

Jahn Teigen deltok for 13. gang i MGP i 2005. Bjørge, Stein

  • Mona Levin
    Teateranmelder i Aftenposten

Jahn Teigen strakte seg alltid ut og over yttergrensene. Han brakte britisk crazyhumor inn i bildet – ikke nødvendigvis Monty Python, men Beatles-humoren, den de moret seg med mellom musikkopptakene.

Jahn var Beatles-fanatiker. Tross en rekke scenesuksesser ble han nok mer kjent for sine «nul points» i MGP enn som urrocker, inspirert humorist og teatermusikalsk nyskaper. Han hadde den slags kunstnerisk temperament og boblende oppfinnsomhet som inspirerte andre, for eksempel teatersjefer, og det ble Jahn som kom til å introdusere rock på en norsk teaterscene.

Det skjedde med Rocky Horror Show på Centralteatret i 1978, en skandalesuksess av rang.

De grønne strømpebuksene ble selve bildet på Prima Vera-suksessen – Jahn Teigen, Herodes Falsk, Tom Mathisen og deres grensesprengende kunstneriske galskap. Her under en minnekonsert for marius Müller i 2000. Dag W. Grundseth

Kult-musikal

Det tok litt tid før det norske publikumet visste hvor og hvordan de skulle reagere, slik at den amerikanske kultmusikalen faktisk ble kult. På Holmenkollbanen rev biskop Per Lønning forarget ned den karakteristiske plakaten som viste en mann i dameklær, og skaffet forestillingen mye ekstra PR.

Suksessen ble langvarig og ga mersmak: Jahn Teigen og Herodes Falsk dukket opp hos Toralv Maurstad med idé til et nytt stykke. Teatersjefen spurte hva den gikk ut på.

Teigen/Falsk: – Jo, Fantomet gifter seg.

Maurstad: – Ja – og så?

Teigen/Falsk: – Ja, det er det!

I et intervju før premieren på Fantomets glade bryllup, forklarte Herodes Falsk at det ikke var noen dypere mening i stykket.

Les også

Kulturministeren om Jahn Teigen: – Nasjonalskatten vår har gått bort

Vågemot

En serie crazyshow som Ha ha he he de gærne har det godt (1982) med Lee Harvey Oswald oppført som instruktør og «Frukten fra Alcatraz» som åpningsnummer, bekreftet hans posisjon som komiker. I Which Witch ga han hele seg, snerret og brølte, våget å være stygg, slik han med større fallhøyde våget i det historiske progrockbandet Popol Vuh.

I tilbakeblikk er Jahns stemmebehandling i de senere år, da kreftene ikke var på topp, helt fascinerende. Økonomiseringen med vokale virkemidler, den forbilledlige tekstingen og varmen i formidlingen overtok for brøl og splitthopp.

Om kropp og krefter begrenset utbruddene, ga de til gjengjeld større rom for poetiske sider. Og hvem kunne forutsagt at Prima Vera skulle bli skapere av romantiske slagere som «Min første kjærlighet».

Blomster og lys ved statuen av Jahn Teigen i Tønsberg. Terje Bendiksby/NTB scanpix

Urrock og romantikk

Som intervjuobjekt var Jahn Teigen raus og givende. Han ville heller snakke om klassisk musikk enn om leddgikt, han kunne være riktig alvorlig – men alltid med komediesplinten i de mørke øynene.

Og med det digre smilet kom standardsetningen: «Nå setter vi oss og røyker, dere!»

Konsertshowet hans i Oseberg i Tønsberg i 2009 ble en triumf og en musikalsk minnebok. Jahn Teigen var urrockeren som ble folkeeie og nasjonalskald, og han var festfyren som levde sine siste år alene i et hus i Skåne. Han var både nabogutten og superstjernen, og han var kompis med alle – han snakket med fotballgutta fra Eik og med musikantene om Beatles, og han kunne snakke med alle som identifiserte seg med tekstene hans.

Så fælt var det å være forelsket. Og så moro var det å være på fest.

Når det dukket opp nye talenter, eller gamle i litt motbakke, tok han vare på dem fremfor å se dem som konkurrenter. Jahn Teigen var en rockens gentleman.

Kunstnerisk galskap

Kanskje huskes han aller best for de grønne stillongsene. De ble selve bildet på Prima Vera-suksessen – Jahn Teigen, Herodes Falsk, Tom Mathisen og deres grensesprengende kunstneriske galskap. Strømpebuksene skyldtes tilfeldigheter: de tre hadde ikke tid til å skifte mellom TV-opptak, og gikk inn i nye opptak i de samme klærne.

Så ble de et varemerke, på linje med sangen «Optimist». Den ble i fjor utgangspunkt for en ny musikal, en han dessverre var for syk til å oppleve.

Han vant ikke MGP med «Optimist», men ingen nordmann har vært mer på hitlistene enn han. Han vant folket og folket vant sangene hans; de spilles i bryllup og begravelser.

Jahn Teigen ble en elsket artist og profet i eget land.

  1. Les også

    Jahn Teigen (1949 – 2020): Entertaineren som skinte sterkere enn de andre

  2. Les også

    Se Teigens liv og karriere i bilder

  3. Les også

    Send din siste hilsen til Jahn Teigen

  4. Les også

    Tønsbergensere la ned blomster til minne om Teigen

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Jahn Teigen
  2. Minneord

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Jahn Teigen: Entertaineren som skinte sterkere enn de andre

  2. KULTUR

    Kulturministeren om Jahn Teigen: – Nasjonalskatten vår har gått bort

  3. KULTUR

    «Adieu» til en folkekjær artist

  4. KULTUR

    Stengt inne av koronavirus? Her er noe av det beste du kan se, høre og lese.

  5. KOMMENTAR

    Minneord: Jorun Berntsen Skouverøe er gått bort

  6. KOMMENTAR

    Kjetil Lismoen: To nye filmer forteller om noen av pressehistoriens største scoop