Nyåndeligheten preger bokåret 2021

Tre toneangivende forfattere vil puste liv i døde kropper.

Hverdagen har dominert norsk litteratur på 2000-tallet og vår forfatterstand virker utpreget sekulær. Jon Fosse er et viktig unntak, og i år fullfører han romanserien «Septologien», der bønn, rosenkrans og kristen mystikk står sentralt. Mer overraskende er det at toneangivende forfattere som Carl Frode Tiller og Karl Ove Knausgård har slått seg på åndeligheten, for ikke å si nyåndeligheten.

Deres romaner av året går rett inn i et tankegods vi gjerne forbinder med det utvidede kongehuset her til lands, nylig eksemplifisert ved Marianne Solberg i hennes biografi om Ari Behn. I «Min Ari» skriver Solberg at hun kommuniserer med den avdøde sønnen sin. Kronprinsesse Märtha har tidligere fortalt om lignende samtaler. Hun ble den gang (2010) møtt med motstand fra kirkelig hold.