Kommentar

Livet er mer enn en veibom | Halvor Hegtun

Politiske bompengelister er dumme greier. Etter en helhetsvurdering.

Énsakspartier får ikke disse bort.
  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist
Kommentar
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjære medbilister!

Vær gjerne forbannet på bompengene. Ta megafonen med på torget. Lag underskriftslister. Skriv sinte ting på nett. Bruk stemmeretten.

Men fyll ikke våre kommunestyrer med énsaksaksjonister fra nyetablerte énsakspartier. Tro ikke at demokratiet blir mer vitalt og slagkraftig av å få inn en gjeng med bompengetrette «nok er nok»-typer på de bakre rader i rådhuset.

For fortere enn de aner vil også disse representantene bli sittende og klø seg i hodet over de irriterende kjensgjerningene i sakspapirene fra kommuneadministrasjonen:

Alt henger sammen med alt. Mer til strøsand betyr mindre til skolebøker. En ekstra ballbinge på Fleskedalsåsen skole gjør det vanskelig å finne midler til nye klatrestativer i Havresekken barnehage. En revet bomstasjon gjør ingen sommer.

Bergenserne er forbannet

Hver femte velger i Bergen vil stemme Folkeaksjonen Nei til mer bompenger ved høstens valg, viser en måling, og kanskje kommer det store skredet også i Stavanger.

«Din stemme har muligheten til å være med på å forme Stavanger sin fremtid», skriver partiet. «Vi har tatt ansvaret ved å ta opp kampen for befolkningen, som massivt har støttet oss i blant annet sosiale medier.»

Regjeringspartiet Frp har i noen år nå hatt en uheldig hånd med sin forvaltning av troverdigheten i bompengesaker, dét forklarer mye av fremgangen for de nye protestlistene. Bomstasjonene blir flere og de inndrevne beløpene større. «Vi har redusert andelen bompenger i veiprosjekter fra 40 prosent under forrige regjering til 28 prosent under Solberg-regjeringen», forklarer statsråd Jon Georg Dale til Aftenposten, men det blir litt for teknisk for bilister som føler seg flådd.

Man får brennende bilhjul tilbake

Også venstresiden har fått øynene opp for at bompenger og bensinpriser er en sak som kan ramme sosialt uheldig, og som ikke bør føyses bort av bedrestilte Tesla-eiere. («Vi snakker ikke om bompenger i vår familie, det blir for banalt.») Driver man en klimapolitikk som går hardest ut over arbeidsfolk, risikerer man å få brennende bilhjul tilbake, forklarte Rødts Eivor Evenrud på Youngstorget 1. mai i en tankevekkende parallell til stemningen i Frankrike.

Men løsningen på menneskers lengsler og håp ligger sjelden i stiftelsen av interessegruppepartier. De rasendes representanter ender altfor lett som de tapte sakers ubøyelige i forsamlingen, for ikke å si som politikkens skjeggkré, helt ufarlige, men irriterende.

Ingen hadde glede av flyplassaksjonistene som vant flere seter i Bærum kommunestyre etter nedleggelsen av Fornebu flyplass. Nei til storkommunen (NLS) gjorde store innhugg i velgerfolket på Onsøy fra begynnelsen av 1990-tallet, men storkommunen Fredrikstad lever videre.

Det går på helheten løs

Viktigere, og prinsipielt uheldigere, er det at særinteressers fremmarsj går på helhetsinteressene løs. Intet slemt skal her skrives om Pensjonistpartiets fine folk, det skulle ha tatt seg ut, men heldig er det ikke om kommunestyret en dag ender som en tvekamp mellom Pensjonistpartiet, Ungdomspartiet, Barnehagepartiet, Bompengepartiet og separate lister for etniske, religiøse og helt lokale grendegrupper.

Det er vegg-til-vegg-partiene som taper på det, de kjedelige miljøene som liksom hele tiden må bry seg om alt. Utålmodigheten med dem har sin parallell i medie-Norge, i miljøene rundt nettsteder som er gått lei av «gammelmediene» som fortaper seg i nyanseringer og småplukk om smått i stort i stedet for å skrive med boksehansker om det ene.

Det vakreste som finnes

Europa hjemsøkes av polarisering og politikerforakt. Noen er monomant opptatt av innvandringspolitikk. Eller av klimapolitikk. Eller av idiotene i Brussel. Eller av bomstasjoner. Eller av kampen mot vindmøller.

Hva gjør vi med det?

Intet er i denne tid viktigere å gå på barrikadene for enn de gammeldagse, snusfornuftige kompromiss. Selv i bompengefeider kan mellomløsningen være det vakreste vi har, ved siden av løvtrær i sprett, det kan skrives høystemte 17. mai-taler om dette.

Ta det som et tips. Det er mange som skal i ilden om bare noen dager.

Les mer om

  1. Politikk
  2. Samferdsel
  3. Demokrati